“Alle skal behandles likt”, sier statsminister Stoltenberg. Men nettopp da blir behandlingen ulik, fordi alle ulike individuelle hensyn overtrumfes av “innvandringspolitiske hensyn”. Disse “hensyn” vifter FNs barnekonvensjon til side, de synes helt overordnet hensynet til barns beste. Og tilfeller der en forelder vises ut mens ektefelle og barn får bli, preges av et formalistisk regelrytteri og manglende medmenneskelighet. Man bruker ikke de muligheter som loven gir for å vise skjønn. Ofte er det ett menneske som avgjør en families skjebne, og avgjørelsene er preget av åpenbare politiske signaler.
Les hele Bores innlegg her >>
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**