En rekke saker knyttet til papirløse i Norge viser at det er behov for å avklare og styrke rettigheten til disse. Det primærpolitiske målet i forbindelse med dette bør være en redusering av antallet papirløse mennesker i Norge. Dette kan gjøres gjennom frivillige returordninger og bruk av tvangsretur der det er mulig. Men i mange tilfeller kan ikke disse midlene tas i bruk på grunn av manglende returavtaler med hjemlandet, eller rett og slett fordi hjemlandet nekter å ta i mot dem.
På bakgrunn av dette foreslår Troms Venstre en gjennomgang av praksisen i forbindelse med avslag på humanitært grunnlag. Hjemmelen i forhold til slike saker finnes allerede i forskriftsendringen som trådte i kraft 1. juni 2007, der det er mulig å gi oppholdstillatelse for personer som ikke har utsikter for retur (Utlendingeloven §38/Utlendingeforskriften §8.7). Men praksis synes ikke å være i samsvar med denne hjemmelen. Troms Venstre mener at barn er i særlig grad utsatt grunnet manglende regulering i forbindelse med dette. Såkalte “innvandringsregulerende hensyn” må ikke stå over menneskelige hensyn og sunn fornuft.
Troms Venstre foreslår:
at det foretas en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge
at det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse for langtidsboende i Norge ut fra ulike modeller i europeiske land
at praksis for omgjøringsadgang gjennomgås for å se om nye fakta vektlegges i tilstrekkelig grad
at det gjøres nødvendige endringer i lovteksten slik at barnerettslige perspektiver blir tilstrekkelig ivaretatt
at også de som oppholder seg ulovlig i landet får rett til helsehjelp utover akutthjelp når det er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre
at det gis en ny instruks til landets NAV-kontorer slik at anmodninger om nødhjelp i henhold til lov om sosialtjenester behandles på en human måte
at det vurderes å gi mulighet for dem som søker om beskyttelse, til å endre sin søknad om oppholdstillatelse etter Utlendingslovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring).