En stor undersøkelse gjennomført av KS, som nylig ble publisert, kommer til en oppsiktsvekkende sterk konklusjon som bekrefter at det er all grunn til å bekymre seg for den økende statlige overstyringen av kommunene våre. "Forholdet mellom staten og kommunene er i stor ubalanse. Det lokale folkestyret, velferdsstatens fundament, er alvorlig truet fordi staten i økende grad overstyrer den politiske handlefriheten lokalt." Slik oppsummerer undersøkelsen «Frihet til likeverd», som er laget av forskere fra Telemarksforsking, SINTEF og Universitetet i Oslo på oppdrag fra KS. Forskernes konklusjoner er basert på flere fokusgruppeintervjuer med til sammen 120 lokalpolitikere, ledere, ansatte og innbyggere fra ni kommuner over hele landet.
Større og sterkere kommuner
Det virker som om "alle" ønsker at makt og ressurser må flyttes fra staten tilbake til sterkere kommuner. Bortsett fra Arbeiderpartiet som ønsker enda mer statlig styring, og Senterpartiet som vil verne om de minste kommunenes særstatus. Etter min mening er det på høy tid at vi gjør kommunene våre større og sterkere.
Venstre vil gjennomføre en kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i. Kommunene skal selv bestemme de nye kommunegrensene, og politikere må tørre å stimulere til denne prosessen gjennom økonomiske støtteordninger. Sterkere kommuner gir mindre sentralisering og bedre velferdstjenester lokalt. Når en fjerdedel av Norges 430 kommuner har mindre enn 2000 innbyggere, er det innlysende at det byr på problemer å rekruttere fagfolk. Det er først når kommunene blir sterkere og mer robuste at de kan overta flere oppgaver fra staten, spesielt innenfor helse og sosial, lokale sykehus og et mer helhetlig barnevern.
For pengene har vi. Norge bruker nest mest i verden på helse og velferd, og utgiftene øker formidabelt. Til tross for dette klarer vi ikke å gi alle en verdig omsorg. Det blir enda vanskeligere i tiden framover. Fra 2020 vokser antall eldre kraftig, mens antallet skattebetalere blir mindre. Vi vil altså få problemer både med å dekke behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, og skaffe nok skatteinntekter til kommunene.
Penger og fagfolk bør flyttes
Derfor må flere helse- og velferdstjenester, penger og fagfolk — og ikke minst politisk handlingsrom – flyttes til kommunene. Da kan vi gi økt behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud. Utfordringen er imidlertid at disse endringene er umulige å gjennomføre uten større, sterkere og mer robuste kommuner. Kommunesammenslåinger er altså et viktig virkemiddel for et bedre velferdssamfunn.
"Vi trengte et spark i røven", sa borgermesteren i Lolland kommune etter omfattende kommunesammenslåinger i Danmark. Etter mange år med forsøk på sammenslåinger grep den danske regjeringen inn i 2004, og gjennom nye oppgavefordelinger og finansieringsplaner slo en rekke kommuner seg sammen. I etterkant er en rekke tjenester forbedret og kommunene tiltrekker seg flere og bedre fagfolk. Her hjemme er det et skrikende behov for endringer, men kommunestrukturen fra 1960 er som hugget i stein.
Venstres svar er en liberal velferdsreform som gjør kommunene robuste nok til å ta større og flere oppgaver fra en stadig større og mer sentralisert stat. Arbeiderpartiets forsøk på reformer under Jagland og Stoltenberg I, bidro utelukkende til å styrke staten og sentraliseringen.
Må vinne tilbake selvråderetten
Nå har sentraliseringen blitt så sterk at den er i ferd med å ta fra kommunen det politiske handlingsrommet. Vi må snu utviklingen. Kommunene Røyken og Hurum er godt i gang med å debattere frivillig sammenslåing. Venstre er glad for denne debatten. Vi må vinne tilbake selvråderetten over hverdagen i kommunene våre.
Rebekka Borsch, leder Buskerud Venstre