En stor undersøkelse gjennomført av KS, som nylig ble publisert, kommer til akkurat samme konklusjon som rådmennene i Røyken og i Hurum. "Forholdet mellom staten og kommunene er i stor ubalanse. Det lokale folkestyret, velferdsstatens fundament, er alvorlig truet fordi staten i økende grad overstyrer den politiske handlefriheten lokalt."
Slik oppsummerer undersøkelsen «Frihet til likeverd», som er laget av forskere fra Telemarksforsking, SINTEF og Universitetet i Oslo på oppdrag fra KS. Forskernes konklusjoner er basert på flere fokusgruppeintervjuer med til sammen 120 lokalpolitikere, ledere, ansatte og innbyggere fra ni kommuner over hele landet.
Må bli større og sterkere
Det virker som om "alle" ønsker at makt og ressurser må flyttes fra staten tilbake til sterkere kommuner. Bortsett fra Arbeiderpartiet som ønsker enda mer statlig styring, og Senterpartiet som vil verne om de minste kommunenes særstatus.
Etter min mening er det på høy tid at vi gjør kommunene våre større og sterkere. Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i. Kommunene skal selv bestemme de nye kommunegrensene, og politikere må tørre å stimulere til denne prosessen gjennom økonomiske støtteordninger. Sterkere kommuner gir mindre sentralisering og bedre velferdstjenester lokalt. Når en fjerdedel av Norges 430 kommuner har mindre enn 2000 innbyggere, er det innlysende at det byr på problemer å rekruttere fagfolk. Det er først når kommunene blir sterkere og mer robuste at de kan overta flere oppgaver fra staten, spesielt innenfor helse og sosial, lokale sykehus og et mer helhetlig barnevern.
Penger og fagfolk må flyttes
For pengene har vi. Norge bruker nest mest i verden på helse og velferd, og utgiftene øker formidabelt. Til tross for dette klarer vi ikke å gi alle en verdig omsorg. Det blir enda vanskeligere i tiden framover. Fra 2020 vokser antall eldre kraftig, mens antallet skattebetalere blir færre. Vi vil altså få problemer både med å dekke behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, og skaffe nok skatteinntekter til kommunene.
Derfor må flere helse- og velferdstjenester, penger og fagfolk — og ikke minst politisk handlingsrom – flyttes til kommunene. Da kan vi gi økt behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud. Utfordringen er imidlertid at disse endringene er umulige å gjennomføre uten større, sterkere og mer robuste kommuner. Kommunesammenslåinger er altså et viktig virkemiddel for et bedre velferdssamfunn.
Dansk forebilde
"Vi trengte et spark i røven", sa borgermesteren i Lolland kommune etter omfattende kommunesammenslåinger i Danmark. Etter mange år med forsøk på sammenslåinger grep den danske regjeringen inn i 2004, og gjennom nye oppgavefordelinger og finansieringsplaner slo en rekke kommuner seg sammen. I etterkant er en rekke tjenester forbedret og kommunene tiltrekker seg flere og bedre fagfolk. Her hjemme er det et skrikende behov for endringer, men kommunestrukturen fra 1960 er som hugget i stein.
Venstres svar er en liberal velferdsreform som gjør kommunene robuste nok til å ta større og flere oppgaver fra en stadig større og mer sentralisert stat. Arbeiderpartiets forsøk på reformer under Jagland og Stoltenberg I, bidro utelukkende til å styrke staten og sentraliseringen. Nå har sentraliseringen blitt så sterk at den er i ferd med å ta fra kommunen det politiske handlingsrommet.
Snu utviklingen
Vi må snu utviklingen. Røyken og Hurum er godt i gang med å debattere frivillig sammenslåing av våre to kommuner. Venstre ønsker denne debatten mer enn velkommen. Vi må vinne tilbake selvråderetten over hverdagen i kommunene våre.
Rebekka Borsch, leder Røyken Venstre/leder Buskerud Venstre