I Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen er stor vekt lagt på rekruttering og utdanning i helsesektoren. I kapitlet om "Kompetent helsepersonell i alle deler av helsetjenesten" blir det pekt på at det blir behov for ulike mekanismer og virkemidler for å gjøre helse- og omsorgsarbeidet mer attraktivt. "Her kan belønning — både direkte økonomisk og ikke-økonomisk av ulike slag komme til å være virkningsfullt".
I de senere år har økonomi, jus, media vært de mest populære utdanningsveier blant ungdom. Den demografiske utviklingen + Samhandlingsreformen skaper et stort behov for helsepersonell i omsorgssektoren. En undersøkelse utført av Norsk Sykepleierforbund blant 3000 nyutdannede sykepleiere, omtalt i Dagsavisen 3.juli 2010 viser at bare 4% av disse foretrekker å arbeide på sykehjem. Årsaken sies å være lite fagmiljø, liten mulighet for faglig oppdatering, hard belastning på den enkelte, spesialutdanning her blir ikke verdsatt gjennom økt lønn. De samme årsaker gir vansker med å rekruttere leger til sykehjem og intermediære institusjoner.
Penger har stor makt i vårt samfunn. Statistisk Sentralbyrå hadde i Aftenposten nylig en oppstilling av "forventet livstidsinntekt" i en del yrker. Lærere, sykepleiere og førskolelærere var nederst på tabellen — nedenfor kategorien "uten utdanning". En førskolelærer kunne vente seg en livstidslønn som var to millioner lavere enn en årslønn for leder av Statoil. (Opplysninger om lederlønninger i samme avis.)
Gjennom lønnsforhandlingene har staten mulighet til å justere opp inntektene for samfunnets mangelpersonell. Ordningen med prosentvise tillegg i lønn har ikke bidratt til å jevne ut lønnsforskjellene i samfunnet. Fire prosent av 800 000 er mer enn fire prosent av 400 000 — avstanden bare øker. Kan man ikke starte med prosentvise lønnstillegg for mangelpersonell? Etterpå kunne de andre yrkesgruppene få et kronetillegg tilsvarende mangelpersonellets prosentvise lønnstillegg? — Det ville vise at samfunnet verdsetter dem som arbeider med menneskers basale behov, at myndighetene mener alvor med sin bekymring for rekruttering og utdannelse av mangelpersonell — og også satser på å jevne ut lønnsforskjellene i landet.
Eldfrid Hovden