Først det som åpenbart må være en misforståelse. Nes kommune har da meg bekjent ikke endret nedbetalingsprofil som følge av innføring av eiendomsskatt. Det som har vært retningsgivende hele tiden er jo at avdragstiden bør følge investeringens levetid. Levetiden for kommunale bygg har vist seg å være kortere enn det som kan virke naturlig for andre bygg. Dette skyldes blant annet store reformer som krever omfattende endringer i bygningsmassen. Det kan her nevnes ombygging av skolebygningene ihht seksårsreformen og ombygging av sykehjemmene etter enromsnormen.
I tillegg er det gjennomgående stor slitasje på kommunal bygningsmasse. Dette må kommunen ta høyde for også fremover så vi ikke må betjene lån på objekter som er faset ut. Enda mer påkrevd er dette når kommunen ikke har noen form for egenkapital, eller lenger har noen reserver annet enn nettopp å kunne regulere avdragstiden ved spesielle utfordringer. Da spiller det liten rolle hvilke kommuner vi sammenligner oss med, og det er jo dette som er hovedpoenget når Nes Venstre er i mot å forlenge avdragtiden utover det som administrasjonen legger opp til.
Når det gjelder innspill til effektivisering av kommunens drift som Kristengård etterlyser, kan vi minne om at Nes Venstre var pådriver for å utarbeide skolestrukturutredningen. Dessverre ble de foreslåtte tiltakene med skolesammenslutninger forsinket et år eller to pga at Arbeiderpartiet fikk flertall for utsettelsen sammen med FrP, selv om FrP ikke var enstemmige i denne saken.
Denne utsettelsen var en vesentlig årsak til at Nes kommune ikke klarte å få til en saldering av det akkumulerte underskuddet på to år som fylkesmannen krevde,
og derved bidro til at kommunen kom på den nå så berømte ROBEK-lista. Det gjenstår derfor å se om FrP er samstemte om i sitt løsningsforslag for barneskolene i Nes som de sier de skal legge frem for sine samarbeidsparter. Det er vel er andre partier som har vært tidligere på banen i denne debatten.
Nes Venstre
Øystein Smidt
30.01.11