Tragisk, men ikke overraskende

Oppsigelsen av Line som internpostbud i kommunen har vakt kraftige reaksjoner. Med rette. Det er trist for Line og hennes familie. Men det er ikke overraskende at det skjer. Dette er resultat rådmannens innstilling og det politiske flertallets beslutninger de siste årene. Horten er i ferd med å pådra seg et versting-stempel for sine holdninger til utviklingshemmede. Saken med Line viser med all tydelighet hva som er problemet i Horten kommune.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Rådmannen som øverste ansvarlige leder for administrasjonen viser liten respekt for utviklingshemmede som mennesker. Deres rett til å leve et normalisert og individuelt liv blir neglisjert i de administrative beslutninger som angår utviklingshemmede. Line fikk én ukes varsel om at hun måtte slutte i jobben sin. Arbeidstakere som blir oppsagt har rettigheter som blir respektert av arbeidsgiver. Men ikke Line. Hun opplever dette som en jobb, selv om det formelt kanskje ikke er det. Hun forventer at kommunens som hennes arbeidsgiver opptrer på en ansvarlig måte og viser respekt for hennes situasjon. Men nei da, dette er ingen jobb men en aktivitet og da er det bare å endre dette fra den ene uken til den andre.
Den politiske posisjonen gjennom først og fremst Ap, godt støttet av SV, Frp, Krf og Sp er fraværende og unnfallende når det gjelder utviklingshemmedes livssituasjon i Horten. Dette har de vist og bekreftet gjennom vedtatte budsjetter for 2010 og 2011. Deres mangel på forståelse og innsikt i utviklingshemmedes hverdagssituasjon er påfallende. De viser lunken interesse eller vilje til å sette seg inn i de utfordringer utviklingshemmede i Horten har for å leve et mest mulig normalt og meningsfylt liv. De stoler blindt på rådmannen og lukker øyne og ører for innspill fra utviklingshemmede og deres pårørende og organisasjoner.
Det vil komme flere Line-historier i Horten. Situasjonen for utviklingshemmede i kommunen er kritisk. Den praktiske bistanden i boligene skvises ned til en kollektiv minstestandard, aktivitetstilbudet reduseres til ingenting eller i beste fall oppbevaring på dagsenteret og jobbmulighetene er svært begrenset. Fagmiljøet i administrasjonen og de ansatte i boligene presses av sin arbeidsgiver. De gjør en uvurderlig jobb tross uholdbare rammer og krevende arbeidsdager. Flere med viktig fagkompetanse slutter. Sykefraværet er høyt. De har selv påpekt risikoen for utviklingshemmede på grunn av de kraftige kuttene de siste årene. Men til ingen nytte. Rådmannen har stått på sitt og det politiske flertallet har bukket.
Risikoen er høy for nye uverdige historier. Venstre kan ikke akseptere dette. Utviklingshemmede som har behov for et omfattende hjelpetilbud må skjermes for omfattende kutt. Det må tas grep i første budsjettjustering for å sikre utviklingshemmede i Horten et minimum av verdighet og respekt, før dette går så langt at tragiske utfall er uunngåelig. Venstre vil være til stede og følge dette opp fremover.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**