Det av utvalgets forslag som i første omgang har fått størst oppmerksomhet — innføring av en slags særskatt for finansnæringen, har Tenden lite sansen for. -Venstre er grunnleggende skeptisk til å ilegge enkeltnæringer spesielle former for særskatt slik utvalget foreslår gjennom en slags aktivitetsskatt på finansinstitusjoners overskudd og lønnsutbetalinger. De øvrige avgiftsforslagene, som for eksempel en balanseavgift er greie nok, fordi de er innbetaling til sikring av forbrukerne og borgernes verdier, sier Tenden.
Gamle Venstre-forslag
Mange av de øvrige forslagene fra utvalget er gammelt nytt og flere er identiske med de forslag Venstres kriseutvalg kom med for snart to år siden. Bl.a. forslag om å utvide Norges Banks pengepolitiske mandat på en slik måte at Norges Bank gis et større ansvar for å styre penge- og kredittveksten i samfunnet på en mer relevant måte, det utvalget kaller "makroregulering".
Interessant om forbrukertilsyn
– Mindretallets forslag om et selvstendig forbrukertilsyn er interessant, men både dette og flere av de andre tiltakene som utvalget påpeker/foreslår for å ivareta en større uavhengig motvekt mot dagens strukturer kan minst like godt ivaretas av et finanspolitisk råd etter svensk modell, påpeker Tenden.
Feigt om boligbobler
-Det er skuffende at utvalget i realiteten ikke har kommet opp med et eneste tiltak for å motvirke prisbobler, for eksempel når det gjelder boligmarkedet, men påpeker selvfølgeligheter om at investering i bolig er forholdsmessig gunstig skattemessig. Dette er en viktig debatt som burde ha vært viet en langt større oppmerksomhet i utvalgets innstilling. I stedet konkluderer utvalget i realiteten med "ikke-konklusjoner." Jeg registrerer også at finansministeren allerede ved framleggingen av utvalgets innstilling avviser å vri beskatningen på dette området. Jeg stiller meg derfor noe undrende til at utvalget i sitt mandat særlig ble bedt om å se på utviklingen av ubalanser i markedene (bobler), herunder i eiendomsmarkedet, påpeker Tenden.