Jens Stoltenberg trakk i sin nyttårstale nasjonalhelten Fridtjof Nansen frem som et lysende eksempel. I 1921ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger der han skapte Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater. Ett år senere mottok Nansen Nobels fredspris. 90 år senere lar Stoltenberg 8 eller var det 5 polititjenestemenn pågripe den statsløse Maria Amelie. På Nansenskolen. I Nansenåret 2011. Det var nok iskaldt på Nordpolen i april 1895 da Nansen hadde nådd å 86° 14′ nordlig breddegrad og bestemte seg for å snu, men neppe så kaldt som det er på Statsministerens kontor i januar i 2011. Hans opptreden i Stortingets spørretime igår ga heller ingen varme eller håp. Tvert i mot. Ingenting tyder på at Stoltenberg kommer til å snu. Noen må stå opp for reglene når det får konsekvenser for enkeltmennesket, sier Stoltenberg.
Ikke ekstraordinær
Situasjonen til den papirløse Marie Amelie er dessverre på ingen måte ekstraordinær. Humanitære organisasjoner som arbeider med hjelpetiltak for papirløse anslår at finnes et sted mellom 6000 og 8000 personer som er i samme situasjon. Rettighetene til papirløse i Norge er høyst uavklart og bør avklares og styrkes. Når høyrepopulister som Sarkozy og Berlusconi klarer å få til et bedre system med rettigheter for papirløse, må man forvente at Jens Stoltenberg og Knut Storberget klarer å få på plass et minimum av rettigheter for papirløse i Norge.
Over 25 frivillige organisasjoner gikk i 2009 sammen om kampanjen "Ingen mennesker er ulovlige". De stiller krav til norske myndigheter om ordninger som regulerer forholdet for såkalte personer uten lovlig opphold med lang botid i Norge
Oppholdsgrunnlag
Det må være et mål at så få som mulig skal oppholde seg ulovlig i Norge. Vi støtter arbeidet med å tilstrebe frivillige returordninger og bruk av tvangsretur der retur er mulig, men mange kan imidlertid ikke sendes ut etter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende eller fordi det praktisk ikke er mulig eller svært vanskelig å returnere personene. Det er behov for at vi som lovgivere sørger for at de som ikke kan returneres får et oppholdsgrunnlag.
For det første er det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag. For det andre bør det spesifiseres i lovteksten at utlendingers botid i riket kan være et relevant hensyn i vurderingen av opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
Vi er glad for at det etter forskriftsendringen som trådte i kraft 1. juni 2007 er mulig å gi oppholdstillatelse for personer som ikke har utsikter til retur. I de tilfellene der en papirløs er ureturnerbar, finnes det i dag hjemmel for å gi oppholdstillatelse. Det er imidlertid slik at vilkårene for opphold etter denne forskriften er for strenge og at hjemmelen derfor ikke benyttes i praksis. Vi vil lempe på muligheten for å gi opphold når personen viser seg å være ureturnerbar, f.eks ved at personen kan få opphold etter fem år når det ikke er tvil om identitet og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlag for utvisning.
Barnas rettigheter må bedres
Vi er, som VG, særlig bekymret over alle barna som lever ulovlig i Norge. Da Utlendingsloven ble behandlet av Stortinget i 2008, uttrykte Venstre og KrF at barns rettigheter synliggjøres på en bedre måte i det nye lovforslaget. Vi ønsket en mer forpliktende lovtekst slik at barnets beste vektlegges som avgjørende. Stoltenberg lar det avgjørende være innvandringsregulerende hensyn, nettopp slik vi fryktet da ny utlendingslov ble vedtatt. For Venstre er barnets beste et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Dette må også gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært grunnlag.
Bedre helsehjelp for papirløse
Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og er heller ikke akseptabelt for fellesskapet forøvrig. På samme tid ser vi at dagens uklarheter skaper stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i det daglige. Det bør blinke varsellamper over hele landet at ikke psykisk syke mennesker får hjelp og behandling.
Bytte kø – ærlig dør inn til Norge
Både SV, V og KrF har tidligere tatt til orde for at det skal være mulig å kunne bytte kø fra søknad om asyl til søknad om arbeidsinnvandring. En slik ordning hadde medført at Maria Amelie kunne fått oppfylt sitt ønske om å jobbe og å betale skatt. Et slikt købytte vil gi større muligheter for en ærlig dør inn til Norge for arbeidskraft som Norge trenger nå og i fremtiden.
I Jens Stoltenbergs første trontaler snakket han varmt om en human innvandringspolitikk. I de siste talene har ordet human forsvunnet og blitt erstattet med ordet streng. Nå betaler bl.a. papirløse prisen for Stoltenbergs frykt for stemmeflukt fra Ap til FrP. Knut Storberget hopper rundt der sola til en hver tid skinner sterkest. I skyggen står de papirløse. Under jorda og uten rettigheter.