Åtte forslag for mer humanitet

Venstre har over lengre tid kritisert regjeringspartiene Ap, SV og Sp for ytterliggående asyl- og innvandringspolitikk, mens regjeringen i Stortinget onsdag fikk både ros og støtte av Fremskrittspartiet. -Regjeringspartiene har strammet inn ved flere anledninger, både da Stortinget behandlet ny utledningslov i 2008 og da regjeringen skrev Soria Moria 2 i 2009, nå er tiden overmoden for å tenke seg om på ny, sier Venstres nestleder Helge Solum Larsen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Helge Solum Larsen

Foto: JAS

Venstre har levert et åtte punkt forslag til Stortinget for å gjøre Norge mer humant, les forslaget her >>
Venstre mener det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag. Det bør spesifiseres i lovteksten at utlendingers botid i riket kan være et relevant hensyn i vurderingen av opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
— Dette kan gjøres for eksempel ved at personen kan få opphold etter fem år når det ikke er tvil om identitet og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlag for utvisning. Denne og Venstres øvrige tilnærming ville gitt et annet resultat i opprivende saker, som for eksempel Kaplan- og Amelie-saken, sier Solum Larsen som har arbeidet med disse poltiske utfordringene i en årrekke.

Arbeid
Venstre foreslår også at det skal være mulig for en utlending som er i Norge i forbindelse med søknad om beskyttelse, å endre søknaden til oppholdstillatelse etter lovens kapittel om arbeidsinnvandring.

Barn, kreativ, skole

Foto: Microsoft

Bekymret for barna
— Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Venstre mener dette også må gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært grunnlag, sier Solum Larsen.

Venstre viser videre at hensynet til barnets beste i flere saker er så tungtveiende at det ikke kan være adgang til å legge avgjørende vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn.

Bedre helsehjelp

— Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og er heller ikke akseptabelt for fellesskapet forøvrig. På samme tid ser vi at dagens uklarheter skaper stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i det daglige. Papirløse må ha tilgang til nødvendig helsehjelp og at det gis mulighet til å henvise disse pasientene videre til somatisk behandling og DPS-tilbud, sier Solum Larsen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**