Større behov for beskyttelse mot ekstremisme
Det kan se ut for at vi i Norge i økende grad kommer nærmere den tiltagende voldsutøvelse, med utspring i ekstrem religionsutøvelse, som brer seg i Europa. Sikkerhetseksperter i mange sentrale nasjoner innbefattet våre skandinaviske naboland har vært klare på dette det siste halvåret spesielt.
Som svar på denne trusselen kan det blant annet tenkes innført nødvendig verktøy i kampen mot potensiell kriminalitet. Et slikt verktøy er det omstridte datalagringsdirektivet (DLD).
Den 15. mars 2006 ble direktivet vedtatt i EU-parlamentet og en rekke EU-land har innført det allerede. Stortinget skal nå til våren bestemme seg om vi ønsker å bruke vår vetorett til å si nei til dette direktivet.
Kort fortalt vil man med en innføring av DLD gi myndighetene muligheten til å skaffe rede på hvor vi, som har PC og telefon, til enhver tid befant oss, hvem vi kommuniserte med og hvorvidt vi satt koplet opp mot Internett eller ikke.
I dag lagres de ulike dataene på grunn av faktureringshensyn, altså for at du skal få riktig regning fra tele- og internettselskapet du bruker. Myndighetene er likevel redde for at politiet og andre myndigheter ikke lenger skal få tilgang til historiske data. DLD bestemmer derfor at dataene skal lagres i tilfelle myndighetene får bruk for dem i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. Det er etter min og mange andre sitt syn en vesentlig forskjell på å innhente og lagre informasjon i tilfelle vi alle skulle komme til en gang i framtiden å gjøre noe kriminelt, og å lagre noe informasjon av faktureringshensyn og gi innsyn når noen er under mistanke.
Datalagringsdirektivet føyer seg inn i rekken av tiltak innført etter 11. september 2001 som truer vår status som liberale rettsstater, der personvern og ytringsfrihet er grunnleggende elementer.
Er DLD et akseptabelt inngrep i personvernet eller er trusselbildet mot noen av oss nå så stort at det går foran den enkeltes klare rett på frihet fra overvåking/kontroll? Regjeringen sendte den 8. januar i år direktivet på høring. Frist for uttalelse er satt til 12. april. Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget legger opp til maratonhøringer om datalagringsdirektivet i begynnelsen av februar. Komiteen har besluttet å velge Høyres Ingjerd Schou til saksordfører for behandlingen av regjeringens forslag om å innføre direktivet i norsk lov. Det kan bli spennende.
Venstre er et av de partiene som var tidligst ute med å markere klar motstand mot direktivet som kan minne om tidligere direktiv innført av totalitære stater vi ikke liker å sammenligne oss med.
Arbeiderpartiet har så langt sagt et klart ja til direktivet mens Høyre er delt i synet. Ap er slik saken står avhengige av Høyres stemmer for å få flertall på Stortinget! Hvor vanskelig denne saken er blitt for Ap fikk man et eksempel på da de ønsket å skyggelegge innføringen av DLD samtidig som utdelingen av Nobels fredspris skjedde. De ville altså ikke at folk skulle få med seg dette omstridte vedtaket fra Det Norske Arbeiderpartiet.
Vi skal være våkne på våre omgivelser. Men går man på akkord med verdiene vi for all framtid må hegne om risikerer man tilslutt å miste noe mye mer verdifullt enn det terroristene kan gjøre mot oss.
Si din mening om direktivet på hjemmesiden til aksjonsgruppa på http://stoppdld.no eller ta kontakt med Venstre på https://www.venstre.no/moreogromsdal/kristiansund så skal vi formidle det videre.
Toivo Brennløkken – Kristiansund Venstre