Det planlegges nytt svømmeanlegg i Stavanger. Det forløpige kostnadsoverslaget utgjør 570 mill. inklusive tomtekostnader. Det er 120 millioner mer enn det bystyret i Stavanger har vedtatt i handlings- og økonomiplanen. Det er mye penger. Veldig mye penger. Det er all grunn til å spørre seg om det er verdt det, eller om det kan realiseres på en annen måte.
Svømmeanlegget har foreløpig fått arbeidstittel "Folkebadet". Det planlagte anlegget er 13 000 kvm stort og inneholder et 50-meters basseng (med mulighet for å dele opp i to 25-metersbasseng), eget stupbasseng, eget terapibasseng, eget opptreningsbasseng. I tillegg er det planlagt en familiedel med bølgebassen, små grunne barnebasseng/plaskebasseng, boblebasseng, fartskile, familiesklie. En egen velværeavdeling ligger også i romprogrammet. Et unikt anlegg.
I følge Norsk Svømmeforbund har vi 10 kortbaneanlegg på Nord-Jæren. I følge forbundets kriterier (et kortbanebasseng pr. 10 000 innbyggere), burde totalantallet vært 21. Randaberg og Sola kommuner er dekket opp, Stavanger burde hatt 8 flere og Sandnes 3 flere. Stavanger har vedtatt bygging av anlegg på Hundvåg og i Kvernevik, og også Sandnes har planer om nye kortbaneanlegg.
Formannskapet i Stavanger vedtok enstemmig i desember i fjor å vurdere hvorvidt noen av funksjonene kunne falle bort mens andre kunne utvides. Det ble også vedtatt at "Folkebadet" skulle vurderes bygget som et interkommunalt anlegg. Det er selvsagt kostnadene som primært ligger til grunn for å vurdere funksjonene, og det kan bety at eget stupeanlegg tas ut av planen, mens mer inntektsgivende funksjoner, som utvidelse av familiedelen og eget styrke- og gruppetreningsareal m.m, utvides.
Det siste forslaget, eventuelt å bygge i interkommunalt regi, handler primært om at "Folkebadet" fremstår som et regionalt anlegg med eget langbaneanlegg og eget stupbasseng. Høyst sannsynlig det eneste i sitt slag i Sør-Rogaland som bygges på mange, mange år. "Folkebadet" er derfor mer enn et folkebad, det er et moderne sportsanlegg for både aktive og mosjonister. Vannsportsklubber i hele regionen vil ta anlegget i bruk. Mosjonister fra hele regionen vil ta det i bruk. Svømmesporten står sterkt i Rogaland og vi har nå mulighet for å gi barn- og ungdom i regionen et anlegg som gir vannidrettene mulighet for videreutvikling, enten vi snakker om svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo, undervannsrugby etc. Hvis et eget stupeanlegg faller bort må de ulike grenene bokstavelig talt konkurrere om bruken i 50meters-bassenget. Det er uheldig og gir på langt nær optimale treningsmuligheter. Og skal vi først bygge et nytt anlegg bør fasilitetene være optimale, noe et regionalt anlegg vil kunne gi.
Regionale anlegg bør bygges i interkommunal regi. Det har denne regionen allerede vist til fulle at vi makter. Sørmarka Arena er en interkommunal skøytehall som sto ferdig i oktober i fjor, Sandneshallen er en interkommunal friidrettshall som står ferdig allerede i april og Randberg Arena som er en interkommunal fotballhall skal stå ferdig januar 2012. Dette har kommunene på Nord-Jæren i felleskap klart å få til fordi anleggene har vært regionale og det har vært finansiert etter kostnadsfordeling i forhold til kommunenes størrelse. Dette har blitt lagt merke til i idrettsnorge, enten vi snakker om i departementet eller i idrettsforbundet. Det er etter min mening all grunn til å gjøre utbyggingen av "Folkebadet" interkommunal. Dette vil gi mulighet for større statlige tilskudd og jeg vil anta at også næringslivet i regionen vil mene at det er positivt at kommunene kan samarbeide om denne type prosjekter. I dag er ikke gaver fra næringslivet tatt med i finansieringsplanen for "Folkebadet" og jeg minner om at det samme næringslivet har gitt over 100 millioner til det nye konserthuset. For stadig flere utgjør kommunene på Nord-Jæren et felles bo, arbeids- og opplevelsessted. På stadig flere områder viskes kommunegrensene bort. Idretten kjenner knapt kommunegrenser. Så hvorfor skal vi ikke bygge et regionalt anlegg som "Folkebadet" i interkommunal regi?
Det er en stor investering, men det er å investere i idrettsglede og folkehelse i hele regionen. Jeg tror det er mulig å få til hvis det er vilje til samhandling. Det er dessuten store penger i driften av denne type anlegg. Les bare hva som står i rapporten fra Pirbadet i Trondheim: "2009 ble et godt år for Pirbadet – både besøkstilgangen, så vel som årsresultatet, ble tidenes beste. Regnskapet for Stiftelsen Trondheim Pirbad viser et overskudd på 5,6 millioner kroner etter finans og avskrivninger. Hele 356 157 personer besøkte badeanleggets bassenger i 2009, noe som er 4,9 prosent bedre enn i 2008. Pirbadet har befestet sin posisjon som landets mest besøkte badeanlegg for åttende år på rad". Trondheim kommune har 175 000 innbyggere, de fire kommunene på Nord Jæren har ca. 220 000.
Det er altså mulig å få til et anlegg med en god økonomi. Oppsiktsvekkende god økonomi. I Trondheim dekker også inntektene kapitalutgiftene. Nå kostet riktignok Pirbadet kun halvparten av det anlegget som er planlagt i vår region gjør, men det viser at når det bygges optimalt gir det optimale inntekter.
La meg presisere at anslaget på 570 mill er foreløpige tall. Det er grunn til å tro at etter anbud er tallet lavere. Bygges det i offentlig regi får vi momskompensasjon, vi får økte statlige tilskudd ved interkommunalt bygging og næringslivet i regionen bør bidra med gaver. Da kan totalbeløpet som kommunene må ut med bli betydelig lavere enn de 450 mill. som bystyret så langt har vedtatt. Jeg understreker derfor nok en gang at det ikke er pga av pengene forslaget om det interkommunale samarbeidet bør vurderes. Det er ganske enkelt fordi det er framtidsrettet. Det er slik vi skal bygge regionen — i fellesskap!
Det skal være en kommunal oppgave å bygge kortbaneanlegg. Det bør være en interkommunal oppgave å bygge regionale anlegg. Særlig i en region som vår. Det er mulig hvis det er politisk vilje. Jeg tror en investering er verdt pengene.