Eirik Tveiten, bystyrets egenutnevnte mester i konspirasjonsteorier, har påtatt seg analysen av de borgerlige partiene Venstre, Høyre og KrF sitt budsjettforslag. Konspiratorens konklusjon er en massiv privatisering av det meste av tjenester i Moss.
Jeg skal ikke kommentere Tveitens fantasier, men skal konsentrere meg om det som er hans "kroneksempel" på hvor ille det vil gå med borgerlig styre; Møllebyen. Den privat eide Møllebyen ble renovert og bygd om da bystyret vedtok å legge biblioteket samt by- og industrimuseet der.
Tveiten synes det er dyrt å leie i private bygg til disse to institusjonene. Det stemmer at husleieprisen ikke er av de laveste, men avtalen ble inngått ut fra andre kriterier enn lokalene alene. En del av avtalen var en totalrenovering av bygninger og uteområder, samt en del andre forhold, på en viktig del av kommunens eget tusenårssted. Derfor var det isolert sett, ikke kun leieforholdene til biblioteket og museet som lå til grunn for avtalen. Jeg synes det er rimelig å fortelle dette også i denne debatten.
Avtalen som ble inngått med knappest mulig flertall i bystyret, var det Venstre som av Moss Avis, fikk "æren" for å ha avgjort. Det var vi som hadde vårt partimøte sist. Det som preget saken var en grundig og engasjerende offentlig debatt i forkant. Debatten innad i partiene var like heftig og preget av de samme argumentene som blant velgerne. Alle sider av saken ble vendt på og trukket fram til vurdering. Byen synes like delt som bystyret.
Hvor mye penger skulle kommunen bidra med for å få en slik totalrenovering av denne delen av tusenårsstedet? Renoveringen ville føre til en høyere husleie enn i mange andre lokaler. Det avgjørende ble til slutt at Moss fikk byutviklingen med på kjøpet ved å flytte bibliotek og museum til Møllebyen. I ettertid fikk Møllebyen også Statens byggeskikkpris for arbeidet.
Poenget i saken er ikke hvor dyrt det er i dag, men vurderingen, åpenheten og debatten i forkant samt hvor mye annet som "fulgte med på lasset" i avtaleforholdet. Det var det som avgjorde saken og dermed ikke gjør den sammenliknbar for hva som er vanlig for leie av lokaler i de fleste andre sammenhenger.
Det er ikke denne kostnaden som gjør at vi i dag ikke har flere lærere i Mosseskolen eller at skolenes foreldreutvalg ser seg nødt til å betale for elektroniske tavler. Det er helt andre (mangler på) prioriteringer på bekostning av innholdet i skolen som er gjort av dagens styringsflertall i de siste syv årene, som har ført til det.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder i bystyret