Jeg leste med interesse Trond Birkedals (Frp) kommentar her i avisen 23. desember: «Jul, politikk og medmenneskelighet». Jeg utfordrer Birkedal til en nærmere utlegging av avslutningsordene i artikkelen: «Når vi ser et problem som dukker opp må vi ikke automatisk si; hvorfor har ikke det offentlige ordnet opp i dette? Spør heller; ka me meg sjøl?». Jeg spør: Hvilke problem tenker Birkedal på?
Jeg sliter ikke med all honnøren som Birkedal raust deler ut til enkeltpersoner, ideelle sosiale tiltak og frivillige organisasjoner. Det betyr heller ikke så mye om jeg ikke helt forsto den politiske konteksten kommentaren var satt i: Jeg vet ikke om dette var juleevangeliet på fremskrittpartivis, eller en omskriving av John F. Kennedys ord; «ikke spør hva Amerika kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for Amerika», eller om det var det en kortversjon av partiets ideologi — hver er sin egen lykkes smed?
Men jeg sliter mer med å forstå avslutningen og uttrykket «Spør heller: ka me meg sjøl?» Refereres det til partiets ideologi? Når er det Birkedal mener at den enkelte som henvender seg skal ta ansvar selv, og se bort fra at kommunen har et snev av ansvar?
På et generelt grunnlag tror jeg få har problemer med utsagnet, ja en må vel nesten befinne seg i kommunismen hvis en mener at staten har ansvaret for den enkelte fra vugge til grav. Men når utsagnet relateres til innholdet i kommentaren krever det en nærmere redegjørelse. I kommentaren hans omtales rusmisbrukere, fattige og ensomme.
Jeg har tre innvendinger som jeg ser skiller Venstre fra Fremskrittspartiet når det gjelder sosialt ansvar.
For det første: De som tror at fattigdomsproblematikken løses ved at det settes inn spesielle tiltak fra frivillige organisasjoner rundt juletider tar grunnleggende feil. Jeg tror også Birkedal bommer i sin forståelse når han skriver at soldatene i Frelsesarmeen samler inn gaver og penger til jul «fordi vi vet at dette er gjort fordi de har genuint lyst til å gjøre det».
Jeg for min del tror de gjør det fordi de ser at storsamfunnet, det offentlige svikter. Fordi ulike økonomiske stønadsordninger ikke er tilstrekkelige, slik at mange lever i fattigdom i Stavanger. Jeg fikk et kort innsyn i situasjonen til vanskeligstilte i byen da vi tildelte noen skarve kroner i sosiallegatet i begynnelsen av desember. Det ga ikke hele bildet, men det bildet jeg så er et skremmende innsyn i hvor vanskelig mange familier har det i Stavanger. Jeg tviler overhodet ikke på at det offentlige har et medansvar for mange av familiene som lever under fattigdomsgrensen. Jeg tviler sterkt på at det handler om å løse fattigdomsutfordringene ved å overlate ansvaret i sin helhet til den enkelte.
For det andre: Jeg har pratet med mange som mener at det offentlige ikke strekker ut en tilstrekkelig hånd når problemene melder seg. Noen mangler en kommunal bolig, noen ønsker mer avlastingstilbud for sitt barn, noen ønsker behandlingsplass for rusproblemene sine, noen savner bedre tilbud til sin syke ektefelle, noen mangler korttidsplass på sykehjem, noen savner botilbud til sin funksjonshemmede datter osv. Fellestrekket er at jeg ikke har tenkt at henvendelsen har vært unødvendig, at problemene er av privat karakter på en slik måte at det offentlige ikke har medansvar. Min erfaring er den stikk motsatte av hva Birkedal tilsynelatende har gjort seg. Når enkeltinnbyggere tar kontakt er det åpenbare hovedinntrykket at de aller, aller fleste har en høyst legitim begrunnelse for sin henvendelse. Birkedal skriver: «Som politiker får jeg ofte spørsmål om hva jeg vil gjøre for den ene eller andre saken og hvordan jeg vil løse det ene eller andre problemet. Det er ofte ikke grenser for hva folk mener politikerne skal ordne opp i». Jeg for min del lurer veldig på hva slag henvendelser han får.
For det tredje: Venstre har en samfunnsforståelse der det er behov for at det offentlige tar et stort ansvar for fellesskapsløsningene samtidig som vi vektlegger det enkelte menneskets frihet, en sosialliberal tilnærming til det offentliges ansvar og oppgaver. Frps hovedmål er «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det fundamentale i samfunnssynet er troen på, og respekten for, det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi». Det er kanskje derfor Birkeldal går seg litt politisk vill. Partiet hans har ingen overordnede prinsipper som ligger til grunn for en kommunes ansvar i sosialpolitikken.
Dette er grunn til å merke seg ni måneder før et lokalvalg. Kanskje høstens valg i større grad bør være et valg av politisk grunnsyn og ideolog? Spesielt et år hvor 16-åringene i Stavanger får stemmerett. Enkeltsaker vil alltid være viktige, men kanskje ikke viktigere enn hva som er de politiske partiers grunnleggende syn på samfunn og samfunnsutviklingen? Derfor utfordrer jeg Birkedal til å sette utsagnet «Spør heller; ka me meg sjøl?» inn i Frps grunnleggende helsepolitiske prinsipper. Det kan gi helt nødvendige avklaringer.
Det blir for meg forunderlig når Frp på den ene siden vil at Staten skal bygge veier i Rogaland uten bompenger, samtidig som Frp tydeligvis mener at dersom du er ensom, rusmisbruker og fattig skal ikke det offentlige ha noe som helst ansvar. Da skal du tydeligvis si til deg selv: ikke spør hva kommunen kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre selv. På julaften var Frp landets største parti ifølge en meningsmåling. Jeg håper velgerne er innforstått med grunnsynet Frp går til valg på. Kanskje var det Frp-velgere som henvendte seg og som hadde behov for hjelp i en vanskelig situasjon?
For øvrig ønsker jeg alle et liberalt og raust godt nytt år.
Kommentaren har også på trykk i Rogalands Avis her >>