I følge det utsendte materialet er det fremgang innen lesing, og de norske elevene leser nå bedre enn OECD-gjennomsnittet. I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling. Skei Grande viser til at dette tyder på at Kunnskapsløftet, som det er bred politisk enighet om, synes å fungere.
Vi må imidlertid ikke glemme at vi hadde et usedvanlig svakt utgangspunkt, og at det ville være oppsiktsvekkende dersom vi ikke kunne spore fremgang på denne undersøkelsen. Nivået i 2009 er heller ikke mye høyere enn i 2000. Vi kan heller ikke si oss fornøyd med å bare være på OECD-snittet. I et nordisk perspektiv presterer fortsatt finnene langt bedre enn oss, og det er dette vi må strekke oss etter. Vi har fortsatt mye å lære av finnene, for eksempel har den finske lærerutdanningen i mange år vært femårig.
Vi vet at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og da er det faktisk så enkelt som at det er læreren det må satses på — ikke alt mulig annet. Til tross for fagre ord fra kunnskapsministeren om at "dyktige lærere betyr alt for kvaliteten i skolen" så fører den rødgrønne regjeringen en politikk som innebærer at de store pengene brukes på timetall, leksehjelp med ufaglærte og frukt og grønt i skolen — ikke på lærerne. I stedet for å utvide timetallet i skolen og bevilge nesten en kvart milliard kroner til frukt og grønt vil Venstre utfordre kunnskapsministeren til å slå tydelig fast at lærernes kompetanse skal være hovedprioriteringen i tiden som kommer. Det bør innebære en utvidelse av læreutdanningen til en femårig mastergrad, rett og plikt til videreutdanning, samt en mye sterkere satsing innen rekruttering av realfagslærere. Vi må få flere ingeniører og økonomer inn i skolen og la staten ta regninga for deres pedagogiske utdannelse.
Klikk her for å komme til forsiden