Lokalpolitikere på rødlista?

Spørsmålet stilles av Venstrepolitiker

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Trussel mot demokratiet
REBEKKA BORSCH – fritidspolitiker (Venstre), Røyken
Frivillig innsats i lokalpolitikken er lite fristende fordi kommunene langt på vei er tappet for politisk og økonomisk handlingsrom.
Lokalpolitikere på rødlisten? Demokratiske utfordringer er ikke bare noe som hører andre land langt borte til. Den største trusselen mot det norske demokratiet i dag er mangel på deltagelse. Fortsetter utviklingen, er det bare et spørsmål om tid før lokalpolitikere havner på rødlisten over truede arter.
Forankring i folket.
Demokratiet er helt avhengig av en sterk forankring i folket. Faresignalene på at forankringen i samfunnet vårt er svekket, er mange: Valgdeltagelsen synker, stadig færre er medlemmer i politiske partier, og partiene sliter med å få folk til å ta på seg verv. For få personer deltar i samfunnsdebatten og i arbeidet med å forme fellesskapet vårt, særlig på lokalt plan. Mange plasser er det bare en håndfull sjeler igjen som holder liv i lokallag og tilbringer tid i kommunale utvalg og styrer. Flertallet er idealister som har holdt ut i år etter år. I rekkene bak dem er det tynt med folk. Veldig tynt. Hvor tynt kan det demokratiske limet bli før det hele sprekker opp?
Tvangstrøye.
Noe av årsaken til misèren skyldes måten politikken fremstilles på. Det politiske ordskiftet er blitt presset inn i en lite tiltalende tvangstrøye av strategi, personifisering og fiksering på innpakning fremfor innhold. Den politiske diskursen, demokratiets viktigste søyle, ser ut til å tape mer og mer terreng mot det «politiske spillet», som folk både morer seg med og forakter.
Må læres.
Skal vi få flere til å delta i politikken, må vi tilbake til en saksorientert politisk debatt. Vi trenger en økt bevisstgjøring rundt temaet. Det å stride konstruktivt må læres. For hva er demokrati, om ikke en kontinuerlig pågående strid om verdier og ideer? Skoleelever bør derfor trene demokratisk adferd og deltagelse. Demokratiopplæring bør få større plass i undervisningen også for å stagge de populistiske tendensene som undergraver den politiske moralen vår.
Maktfordeling.
Økt politisk deltagelse krever mest av alt at folk kan være med i utformingen av sitt nærmiljø. Derfor må vi gjøre om på maktforholdet mellom stat og kommuner. I dag virker frivillig innsats i lokalpolitikken mindre fristende fordi kommunene langt på vei er tappet for politisk og økonomisk handlingsrom. Staten griper mer og mer inn i lokalsamfunnenes selvstyre. Politikken sentraliseres og utarmes samtidig. Botemiddelet mot en slik utvikling er sterkere og mer selvstendige kommuner. Makten må igjen fordeles på flere hender.
Men det hjelper lite med reformer om ikke folket selv trår til. Problemet er at vi er blitt for bekvemme og vant med at andre tar seg av demokratiet vårt. Fra utsiden kan det hele virke som et eneste stort ork: bunker med sakspapirer, møtekvelder, endeløse debatter. Politikkens arbeidsform ser ut til å passe dårlig inn i dagens høytemposamfunn der løsningene skal være kjappe og lettfattelige. Politiske prosesser er like tidkrevende som innfløkt, og ofte fører sluttresultatet til små fremskritt. Ikke akkurat en vinneroppskrift, vil mange mene. Men så brysomt er nå engang demokratiet. Demokrati kan ikke konsumeres. Demokrati må leves.
La seg engasjere.
Den som har synspunkter, men lar være å engasjere seg, går glipp av noe vesentlig; å ta ansvar for en sak en brenner for, for egen kommune, egen bydel. Det beriker livet å se at man selv kan bidra til forandring og ikke minst føle at en stiller opp for andre. Man utvikler et mer bevisst forhold til omgivelsene, og det er lettere å se sammenhengene mellom ulike prioriteringer. Samhold, engasjement, eierskap og gleden av å formulere og stå for egne meninger, er noe av det positive man får igjen for politisk aktivitet.
Deltagelse.
Politikken og partiene trenger et imageløft. Ikke for å pynte på, eller dekke over, de stygge sidene ved politikken som unektelig finnes. Jeg tenker på et imageløft gjennom økt deltagelse. Jo flere som blir politisk aktive, desto mer robust blir folkestyret. Enhver av oss har ansvar for at demokratiet vedlikeholdes. Passivitet fører til forvitring. For at vi ikke havner i demokratisk ulage, vil jeg oppfordre alle som bryr seg: Meld deg inn i et parti. Uansett hvilket. Nå.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**