Venstre ble etablert i 1884 som Norges første politiske parti og har i lange perioder vært landets største. Venstre har hatt en rekke statsministre og deltatt i uttalige regjeringer, sist i 2005. Venstre er også kalt de fleste partiers mor. Mange partier har utgått av Venstre: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Venstre ble delt etter den første folkeavstemningen om deltakelse i EU i 1972. På et landsmøte på Røros i 1973 var det uenighet om Venstre skulle delta i regjering og Det liberale folkeparti (DLF) ble opprettet. Venstre og DLF fant tonen igjen i 1988 og de to liberale partiene ble igjen samlet til ett. På sekstitallet lå Venstre på rundt 15 prosent på meningsmålingene. Sist kommunevalg i Stavanger fikk Venstre 9,3 prosent av stemmene.
Ethvert parti har en ideologisk grunnholdning til samfunnet og samfunnsutviklingen. I de aller fleste saker styres de politiske partier av sine prinsipprogram og valgprogram. Venstre har holdt på idegrunnlaget fra 1884 og fram til i dag — frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre, som er liberalismens kjerne. Dette dannet grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og innføringen av offentlige velferdsordninger, som arbeiderrettigheter, sykeforsikring og lov om barnerettigeter. 1900-tallets største sosiale reform, folketrygden, ble innført etter Venstres modell i 1967.
Det er Venstres liberale ståsted som gir grunnlaget for å søke å gjøre noe med klimaendringene, for å gjøre skolen slik at alle elevers evner og behov blir tatt på alvor, at vi gir velferdssordninger som hjelper de som trenger det, og legger til rette for at det kan lages mange nye bedrifter.
Vi har i Venstre ett prinsipprogram med disse ti liberale prinsippene:
1. Friheten skal gjelde overalt, for alle Liberalismens mål er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv — uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Vi hviler først når friheten gjelder overalt, for alle.
2. Det personlige ansvaret er ufravikelig Alle har ansvar for egne valg. For Venstre er dette like grunnleggende som retten til frihet. Vi er overbevist om at den som gis anledning til å ta ansvar, griper muligheten — og gjen— nom det vinner økt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.
3. Alle har ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner Alle har ansvar for hverandre og for å sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Vi plikter å hjelpe andre med å sikre forutsetningene for frie liv, blant annet gjennom å bygge sterke felles institusjoner, ved å bekjempe fattigdom og ved å respektere naturens egenverdi og bærekraft.
4. Virkelig frihet forutsetter felleskap og rettferdighet En fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn har lokale, nasjonale og globale felleskapsinstitusjoner og et godt sikkerhetsnett for alle. Frie samfunn er rettferdige og åpne — der enhver person med de nødvendige evner og innsatsvilje, skal kunne nå enhver posisjon i samfunnet.
5. Alle er likeverdige, men ingen er like Liberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den innebærer nysgjerrighet i møte med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet.
6. Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst Det liberale engasjementet for frihet går lengre enn å sikre alle materiell trygghet og velstand. Overalt i verden kjennetegnes det gode liv av mer enn det materielle — av kultur og åndsliv, frivillig arbeid og læring. Liberal politikk skal sikre dette som reelle muligheter for alle i et samfunn.
7. Politisk makt skal komme nedenfra Politisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgjørelsene som gjelder fellesskapet, skal tas av folkevalgte organer.
8. Makt skal spres og balanseres Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Venstre er opptatt av å sikre disse institusjonenes åpenhet, uavhengighet og samspill. Spredning av makt og åpenhet om maktutøvelse er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.
9. Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset Den liberale staten må bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for å sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Staten må være nøytral overfor livssyn. Den liberale statsmakten må respektere begrensninger i egen makt, og dens systemer skal være enkle og tilgjengelige for borgeren. Staten har et spesielt ansvar for å verne om mindretallets rettigheter. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.
10. Liberalismen er optimistisk og alltid underveis Det liberale samfunnet er alltid underveis og åpent for bedre løsninger, skapt gjennom kraften i de bedre argumenter og gjennom mennesker som får brukt evnene sine. Venstres optimisme er grunnlagt på en sterk tillit til menneskenes skaperkraft og en tro på at det i fellesskap er mulig å legge grunnlag for frie liv, overalt – for alle.
Demokrati og frihet kan aldri tas som en selvfølge, men må kjempes for på nytt og på nytt. Det er folkets og politikernes ansvar. Samfunnets institusjoner må garantere for rettferdighet og rettssikkerhet. De skal motvirke maktmisbruk, overgrep og undertrykkelse — alle steder og på alle nivåer. Det liberale samfunnssystem er det beste grunnlaget for denne kampen, fordi det bygger på den enkeltes frihet og ansvar, og på maktbalanse og maktspredning som sentrale prinsipper.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>