Saken om datalagringsdirektivet (DLD) er prinsipiell og standpunkt må tas på det grunnlaget. Jeg vil derfor minne om tre hovedpilarer i et liberalt demokrati:
1. Det er borgerne som skal kontrollere staten, ikke omvendt.
2. I Norge, som i alle andre liberale rettstater, gjelder uskyldspresumsjonen. Vi er å oppfatte som uskyldige til det motsatte er bevist.
3. Menneskers integritet skal beskyttes. Opplysninger om korrespondanse eies av hver enkelt og kan aldri overdras til staten, teleselskap eller andre.
Motstand i hele Europa
Arbeiderpartiet har hastverk. Partiet har ikke engang tatt seg bryet med å forholde seg til at motstanden mot direktivet er økende internt i EU og at direktivet nå evalueres der. Resultatet av evalueringen er først ventet neste år. Tysk høyesterett avviste 2. mars i år direktivet, da retten mente dette var i strid med grunnloven. Også i Romania har forfatningsdomstolen satt datalagringslover tilside med begrunnelse i at lovene er i strid med fundamentale borgerrettigheter. Seks EU-land har foreløpig avvist direktivet, det er dermed over 100 millioner EU-borgere som ikke inkluderes av direktivet.
Med Venstres stemmer sa ELDR, den europeiske sammenslutningen av liberale partier, i midten av oktober at kommisjonen i EU må trekke hele direktivet tilbake. ELDR består av 56 liberale partier i Europa, og har 75 representanter i Europaparlamentet, tilknyttet den liberale ALDE-gruppen. ELDRs medlemspartier har fire statsministre i Europa og 8 av 27 EU-kommisjonærer.
I strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) ?
Arbeiderpartiet viser gjennom sin fremgangsmåte at partiet er uten grunnleggende reflekser når det kommer til overvåkning og personvern. Men dette bør nok ikke komme som en overraskelse på noen i lys av Norges etterkrigshistorie. At partiet Høyre i det hele tatt vurderer å komme Arbeiderpartiet i møte er en større overraskelse. Det er forunderlig at Fremskrittspartiet i denne saken ser det prinsipielle klarere enn Høyre.
Arbeiderpartiet argumenterer for nødvendigheten av denne totalovervåkingen med grunnlag i politiets behov. I EU selv klarer man ikke avdekke vesentlige indikasjoner på større oppklaringsprosent på grunn av DLD. En studie ved Erasmus-universitetet i Nederland har ikke klart å påvise verken behov eller nytte av DLD. Ingen av disse momentene nevnes av statssekretær Terje Moland Pedersen når han i debattinnlegg her i avisen argumenterer for overvåkningen. Han forholder seg heller ikke til at mye tyder på at direktivet også strider mot den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Hvem blir de neste som får bruke dataene?
Det vakte stor oppmerksomhet for kort tid siden da det viste seg at regjeringspartiene hadde gitt NAV tilgang til sensitive opplysninger og muligheter til å hente ut registeropplysninger som selv ikke politiet hadde adgang til. Denne adgangen ble etter kraftige reaksjoner midlertidig stoppet av regjeringen, og statssekretær Gina Lund (Ap) kunne fortelle at Arbeidsdepartementet begrenser NAVs muligheter inntil det kommer en avklaring om datalagringsdirektivet. Spørsmålet reiser seg om neste skritt blir at DLDs systematiske registrering av data gjøres tilgjenglig også for andre deler av statsforvaltningen.
Blir Høyre historisk?
En av politikkens hovedoppgaver er å sikre enkeltmenneskets grunnleggende frihet, ikke å begrense den. Hvis Høyre hjelper Arbeiderpartiet med å gjennomføre DLD i Norge vil det være en historisk avgjørelse.
Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad (papir), lørdag 18. desember 2010
Helge Solum Larsen er nestleder i Venstre og styremedlem i StoppDLD