EUs minimumskrav til Datalagringsdirektivet går langt over grensen for hva Venstre er villig til å akseptere av overvåkning. Derfor har vi lenge vært motstander av direktivet. De liberale prinsippene Venstre legger til grunn deler vi langt på vei med Høyre, men det gjenstår å se hvor viktige de er for Erna Solberg og hennes partifeller, skriver Skei Grande i Dagsavisen.
Utvider staten
Direktivet utvider staten. All overvåkning gir staten større makt over individet. For å si det med Edmund Bruke: Jo større makt, dess farligere er misbruket av den. Dette gjelder alle deler av samfunnet — fagorganisasjoner, pengemakt, religiøse ledere — men det er viktigst for staten. Våre felles borgerlige idealer om frie, selvstendige individer kan aldri kombineres med et overvåkningssamfunn.
Et parti som står for mer makt til individet kan ikke være for Datalagringsdirektivet, uansett form. De tanker og prinsipper som Høyre forfekter går ikke overens med direktivet, noe jeg vet mange i partiet er enig i.
Bryter ned tillit
Mer overvåkning legger til grunn at vi alle er mistenkt for noe. Datalagringsdirektivet forteller oss at vi alle kan tenkes å være kriminelle. Det sies at vi ikke har noe å frykte om vi ikke har noe å skjule, men dette er en holding som bryter med alle tanker om selvstendige individer med rett til privatliv. Jeg vil si det på en annen måte: Om vi ikke har noe å skjule, er det ingen grunn til å overvåke oss.
Økt fare for misbruk
Erna Solberg har uttalt at lagringstid og lagringsmåte vil avgjøre om direktivet får Høyres støtte. Hun legger fremdeles til grunn at dataene skal samles inn, og at vi pålegger IKT-næringen å gjøre det. Det er vanskelig å tro på at man skal kunne sikre data mot å komme på avveie. Vi må legge til grunn at innsamlet data kan brukes til formål det ikke var ment for, og derfor skal vi begrense overvåkningen slik at man begrenser skadene ved misbruk.
Det offentlige har lenge hatt problemer med kontroll av data. Problemer i NAV rapporteres til stadighet, og avsløringene om NAVs fullmakter til å samle inn trafikkdata gjør det ikke bedre. Altfor mange har tilgang på pasientjournaler. Departementene har blitt overvåket av sine egne overvåkningsorganer. Så hvordan kan vi stole på at myndighetene sørger for at data ikke kommer på avveie, spesielt når det vil være en gullgruve for kriminelle å få tak i?
Samtidig må vi huske at regler kan endres i fremtiden. Jeg håper ikke Høyre har illusjoner om at man vil unngå å bruke innsamlet data til andre formål senere. Så lenge behovet er sterkt nok, er jeg helt sikker på at det kommer forslag om å utvide hva man lagrer, eller hva man bruker det til.
Et meningsløst overtramp
Minimumskravene i Datalagringsdirektivet går for langt til å kunne kompromisse seg til noe akseptabelt. Når direktivet i tillegg er enkelt å omgå med enkle verktøy tilgjengelig for alle, og vil ifølge Max Planck-instituttet øke oppklaringsprosenten med en promille hvor mesteparten er svindel- og åndsverkssaker, så burde et nei til direktivet være enkelt. Vi kan ikke forlate grunnleggende rettsprinsipper av noen årsak, men å gjøre det for så lite gevinst er å selge seg billig.
Å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen sitter ikke løst hos noen av oss. Det er et stort skritt å ta, men det er verdt å gjøre for å ivareta grunnleggende rettsprinsipper. Samtidig må vi tro på at vi som politikere klarer å gjøre jobben vår og unngå de verste konsekvensene for EØS-avtalen.
Høyre med nøkkelen
Høyre sitter nå med nøkkelen til en politikk som går i enda lenger retning av et overvåkningssamfunn. Vi i Venstre håper og tror at Høyre vil huske sine viktigste prinsipper, kaste nøkkelen, og gi et klart og utvetydig nei til datalagringsdirektivet.