Stryking ved kommunevalg

Ingen stryking ved kommunevalg
I forrige århundre var det anledning til å stryke listekandidater ved kommunevalg. Men ved de to siste valga, i 2003 og 2007, ble denne anledninga tatt vekk. Et stortingsvedtak satte stopper for det. Grunnene til det var flere.
Vi som har levd ei stund husker kvinnekuppet i Oslo, Trondheim og Asker i 1971. I alle disse kommunene, og noen til, ble det kvinnelig flertall ved kommunevalget. Framgangsmåten var enkel og grei: Stryk mannfolka og kumuler kvinnfolka! Mangeårige mannlige kommunestyrerepresentanter fikk ikke lenger plass der makta utfolda seg. Det ble det naturligvis ståk av. Framtredende lokalpolitikere fra ulike parti karakteriserte valgutfallet som parodisk og beskyldte kvinnene for å ha kuppa seg plass i maktens bastioner.
Forskning lagt fram i 2009 viser at innvandrerkandidater ble strøket mer i 1999 enn etniske nordmenn. Andre grupper som opp gjennom åra var utsatt for stryking var kvinner og profilerte politikere.
Til sammen ble dette nok argumenter for å avvikle mulighetene for stryking ved kommunevalget 2003.
Listekandidater ved valget i 1999 ble spurt om hvordan de så på å bli utsatt for stryking fra valglista. Trass i mange frustrerte vraka kandidater, ville de aller fleste likevel beholde adgangen til stryking ved kommunevalg. Minst glad for å bli strøket var representanter fra AP, viser forskningsrapporten.
Lokalt vet vi at sittende ordfører Knut H. Dørum gjennom organiserte strykinger og kumuleringer ikke kom inn igjen ved valget i 1959. Men det var helst resultat av et mannekupp! Og ettersom menn sto bak, ble også handlinga godtatt av de fleste!!
Velgerne er ikke av samme oppfatning som vraka politikere når det gjelder stryking ved kommunevalg. Undersøkelser viser at velgere flest ser mulighetene for stryking av kandidater som et ledd i en demokratisk prosess. Velgerne har mye større mulighet til påvirkning av sammensetningen av kommunestyret når det både er anledning til å stryke kandidater samtidig som en kan kumulere den/de en ønsker skal være med å styre kommunen. Faktisk blir mulighetene dobbelt så store. Det er også påvist at engasjementet blant velgerne for å avgi stemme var større den tida stryking var tillatt. Økt valgdeltakelse er noe alle ønsker seg.
Derfor fremma Høyre tidligere i år forslag om å gjeninnføre muligheten til stryking fra kommende valg i 2011. Forslaget ble behandla i Stortinget 19.november, med negativt resultat for forslagsstillerne. Regjeringa ble delt på spørsmålet. SV brøt ut og stemte sammen med H, FrP og V, mens KrF «hoppa over» og sikra flertall mot endring sammen med AP og SP.
I debatten kom det fram at flertallet ikke var totalt avvisende til forslaget, med flertallet syntes det var for tidlig å gjeninnføre mulighetene for stryking allerede fra 2011. Men kanskje ved kommunevalget i 2015?
Odd Gunnar Jære Hoel
Leder Oppdal Venstre