@Rotevatn: Klar til kamp

Han har sans for Einar Førde, men ellers er det lite sosialdemokratisk ved Unge Venstres nye leder, Sveinung Rotevatn.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Sveinung Rotevatn

Foto: Mathias Fischer

På Unge Venstres rekordstore landsmøte i oktober ble Sveinung Rotevatn valgt til ny leder etter Anne Solsvik. Selv om Venstres ungdomsorganisasjon er i sterk vekst, er det likevel mye jobb som må gjøres:

— Vi skal få Norge inn i EU, Venstre inn i regjering og klima inn på dagsorden, sa han i sin tale som nyvalgt leder, og pekte på Unge Venstres fokus på dem som ingen stemme har, enten det er snakk om rusmisbrukere eller pelsdyr.

— Unge Venstre skal aldri oppgi håpet. Det gir meg håp at Unge Venstre i denne salen fikk 33 prosents oppslutning i skolevalget sist høst. Vi skal klare det, men da er vi avhengig av at dere er med. Bare ved å gi 110 prosent kan vi skape en mer liberal fremtid for oss alle!

Han beskriver seg selv som en liberal europeer fra Nordfjordeid i Sogn og Fjordane, spiller fløyte og twitrer som @Rotevatn. I 2007 meldte han seg inn etter valget, etter å ha vært sympatisør i mange år, og fikk en god start i Bergen Unge Venstres politiske miljø, og i et forholdsvis sterkt Venstre:

— Venstre var veldig på opptur da jeg meldte meg inn, og partiet var dynamisk og framtidsoptimistisk. Unge Venstre er større nå, selv om Venstre ikke er det, sier Sveinung.

— Studentene i Unge Venstre er der fortsatt, men i tillegg har organisasjonen fått flere og yngre medlemmer. Det er en litt ny situasjon, men vi har blitt flinkere til å blande aldere. Unge Venstre skal ikke bare være et parti, men en ungdomsorganisasjon også.

Tidligere leder i Hordaland Unge Venstre, Erlend Horn, husker da Sveinung for første gang møtte opp på mandagsmøte en uke etter valget i 2007:

— Han hadde selv ringt daværende leder i Bergen Unge Venstre, Åsta Myr, for å høre hvor og når neste møte var. Han kom bokstavelig talt rett fra Garden med snauklipp og pågangsmot for å høre på Frank Aarebrots analyse av valgresultatet 2007. På måten han tok initiativ i det møtet skulle man tro han hadde vært med lenger enn de fleste, forteller Horn.

Klar for kamp
Til tross for at han fikk sin politiske oppdragelse i Bergen og i Hordaland, er han ikke spesielt glad i personkonflikter:

— Jeg blir noen ganger overrasket over hvor uprofesjonelle enkelte Venstrefolk kan være.

Men han gjør seg likevel klar til kamp i politiske konflikter, blant annet om EU-spørsmålet i Venstre. Tidligere leder i Unge Venstre, Anne Solsvik, hadde i sin tid EU-saken som sin store prioritet, og etterfølgeren er like klar: — Det er den viktigste enkeltsaken for Unge Venstre, noe det kommer til å være helt til vi vinner den!

Er ikke det en litt snever sak å ha som førsteprioritet?

— Å kjempe for demokrati og fred er aldri snevert. Dette er det viktigste steget Venstre må ta for å bli et fullverdig, liberalt parti i europeisk tradisjon. Det er det siste og viktigste plasteret som må bli revet av. Alle de liberale søsterpartiene våre er for EU, og for overnasjonalt samarbeid. Det bør Venstre også være.

Mange vil mene at en fersk Unge Venstre-leder bør trå mer varsomt i dette spørsmålet og at Unge Venstre bør ha respekt for den tradisjonen Venstre står i. Hva mener du om det?

— EU er noe annet i dag enn i 1994, for ikke å snakke om hva EF var i 1972. Jeg tror det er klokt å lytte til folk som kan vurdere spørsmålet med et åpent sinn, basert på realitetene i 2010. Men uansett er det ikke slik at alle veteraner er imot, like lite som alle nye er for. EU-spørsmålet handler ikke primært om alder, men om hvor liberalere vil trekke demokratiets grenser. Jeg mener grensa kan gå lenger enn til Svinesund.

Unge Venstre er uenig med Venstre i flere spørsmål. Er du like sikker på at Venstre kommer til å snu når det gjelder for eksempel legalisering av cannabis?

— Jeg tror de fleste landene i Vesten kommer til å snu. Debatten kommer til å bli mindre slagordspreget.

Hvor viktig er det for Unge Venstre?

— Det er ikke avgjørende for en politisk retning, slik EU-saken er, men det er en sak som mange er opptatt av.
Sveinung Rotevatn opplever Unge Venstres politiske linje som ganske ansvarlig, og at den nye versjonen av Unge Venstres politiske plattform henger godt sammen:

— Vi tør å stå i en del vanskelige saker, for eksempel at vi er radikale i velferdsspørsmål. Jeg tror mange venstrefolk hadde blitt positivt overraska hvis de hadde tatt seg tid til å lese.

Mye frihet, lite fritid
Når man skal kjempe slike kamper, blir det lite tid til fritid.

— Siden jeg ble leder har jeg hatt én fridag. Da ble det tur i Nordmarka med Sunniva (kjæresten, journ. anm.). Nå har jeg levd halvveis sånn i noen år, og har måttet droppe mange fester, hytteturer og… rett og slett late dager på sofaen.

Hva mister man ved å leve slik?

— Kanskje den «boble-følelsen» av å være student? Å ha ansvar for mer enn seg selv er ikke så vanlig som student, tror jeg.

Journalisten stiller på dette tidspunktet et litt syrlig spørsmål om veslevoksne ungdomspolitikere, men Unge Venstres leder viser seg til dels å være enig, og han ser flere fellestrekk for ungdomspolitikere over partigrensene:

— Ungdomspolitikere har mye til felles. Alle har tatt allmennfag, de er studenter — eller i alle fall halvstuderte, de er hvite og veldig mange er menn.

Enda en ting er felles for ungdomspolitikere: — Det er veldig få som har tv.

Sveinung er ikke like halvstudert som andre ungdomspolitikere. Han er halvveis i jusutdannelsen ved Universitetet i Bergen, ser klare fordeler i den nye hverdagen:

— At jurister blir politikere er ikke en sannhet i Norge, dessverre. Fordelen er at man får evnen til å tenke prinsipielt og konsekvent. Det er det motsatte av å være populist.

Unge Venstre-lederen mener at dagens juryordning bygger på en 1800-tallsoppfatning av hva rettssystemet er, med jurister som levde langt fra folk: — Jeg er mot dagens juryordning. Unge Venstre vil ha en meddomsrett, noe som vil sikre rettssikkerheten bedre enn i dag.

Året som kommer
I det neste året vil både Sveinung og resten av Unge Venstre jobbe mye, spesielt med kommune- og fylkestingsvalget der målet er å oppnå 8 prosent i skolevalget.

— Vi vil fortsette trenden fra i fjor, der vi fikk 6 prosent, og vi skal være sterkt tilstede i alle fylker i tillegg til å få 1000 betalende medlemmer.

De siste årene har organisasjonen hatt en medlemsvekst på over ti prosent hvert år, og for 2010 ser det ut til å bli det høyeste medlemstallet siden 1990-tallet.

Hvordan opplever du at Unge Venstre blir mottatt i Venstre?

Liberal 0410

— Jeg opplever at vi blir tatt på alvor. Både fordi Unge Venstre ofte er godt forberedt til møter, og det vet Venstre-folk, og fordi Unge Venstre tross alt er en stor del av Venstre, sier han, og vektlegger at Unge Venstre er integrert i moderpartiet på alle plan, men at det er lokallagsledere som virkelig kan gjøre en forskjell.

— Vi skal riktignok være kritiske, men vi skal være på lag, avslutter han. Og forbereder seg til kamp.

av Daniel Heggelid-Rugaas, [email protected]

Du kan laste ned siste utgave av Liberal her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**