Avgjørelsen falt 5. november i år. Med fire mot tre stemmer vedtok Personvernnemnda å forlenge konsesjonen som gir advokatfirmaet Simonsen lov til å overvåke fildelingsnettverk for å sikre bevis i piratkopieringssaker. Firmaet har blant annet hatt lov til å logge IP-adresser, og grunnen til at saken i det hele tatt havnet i Personvernnemnda var at Datatilsynet sa nei til å forlenge konsesjonen, som de første gang ga i 2006. Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, er skuffet over avgjørelsen.
— Jeg er ikke spesielt fornøyd med en situasjon hvor et advokatfirma får konsesjon til å drive overvåking på nettet, sier Thon. — Her mener jeg vi går over en grense, for dette burde være politiets oppgave. Jeg ser dilemmaet med at politiet ikke har kapasitet til å etterforske alt, men det er vanskelig å argumentere særlig godt for at akkurat opphavsrettskrenkelser skal gi større rettigheter til private etterforskere enn sykkeltyverier eller innbrudd. Det er ganske mange ting politiet kunne ha drevet med hvis de hadde hatt større kapasitet, eller hvis vi hadde ønsket å lage en politistat. Så dette synes jeg er veldig problematisk.
Da Datatilsynet ga advokatfirmaet konsesjon i første omgang, var det i påvente av en lovhjemmel som ville avklare hvilke rettigheter private aktører skulle ha i denne typen saker. Lovhjemmelen lot vente på seg, noe som førte til at tilsynet til slutt sa nei til å forlenge konsesjonen.
— Mitt synspunkt er at det bør være en lovhjemmel som sier at dette ikke er tillatt, sier Thon. — For hva blir det neste? Det er mange områder hvor man kan drive med overvåkning, men vi må ha klare rammer for hvem som har lov til å gjøre det. Det er et viktig prinsipp som er satt i spill med denne konsesjonen, og her synes jeg det er en unnfallenhet i det politiske miljøet, som ikke ønsker å ta fatt i spørsmålet om privat etterforskning.
Skader kulturmangfoldet
— Vederlaget til kunstnere må være utgangspunkt for samtalen, sier Irina Eidsvold Tøien, juridisk sjef i TONO. — Vi omfavner ny teknologi, men utgangspunktet må være at opphavsmenn og artister ikke får dårligere vilkår enn i den analoge verden.
TONO forvalter opphavsrettighetene til komponister, tekstforfattere til musikk og musikkforlag og har rundt 20 000 norske medlemmer. I tillegg forvalter TONO rettighetene til mer enn to millioner utenlandske rettighetshavere. TONO sørger for at rettighetshaverne får betalt når musikk spilles i radioen og gir tillatelse til avspilling av musikk nesten overalt hvor du befinner deg. De jobber kontinuerlig med å få flest mulig unge komponister til å melde seg inn i organisasjonen, slik at de får betalt når musikken deres blir brukt.
Og det er liten tvil om at musikksalget faller. De digitale betalingstjenestene har økt i omfang de siste årene, men er ikke i nærheten av å veie opp for inntektsfallet.
— Vi taler også forbrukerinteressenes sak, sier Eidsvold Tøien. — På lang sikt er ulovlig fildeling en fare for kulturmangfoldet. Det rammer inntjeningen til dem som skaper musikk, som igjen rammer deres evne til å fortsette med musikken. Samtidig har vi tro på å etablere nye tjenester, og streamingteknologien er en måte å møte disse dilemmaene på. Det samme er abonnementstjenester der du betaler en fast sum og kan bruke så mye musikk du vil.
Holdninger og lovverk
I begynnelsen av 2007 sto TONO og en rekke plateselskaper, artister og andre aktører bak holdningskampanjen Piracy Kills Music, som forsøkte å belyse sammenhengen mellom opphavsrett og kreativ virksomhet — at man må betale for seg om man ønsker at musikere skal fortsette å lage musikk. Det har vært vanskelig å måle konkrete effekter av kampanjen, forteller Eidsvold Tøien. — Men denne oppvåkningsfasen var helt nødvendig, fordi det var så lite kunnskap og lite fokus på opphavsrett.
Omtrent samtidig ønsket TONO at rettighetshaverne skulle få tilgang til privatpersoners IP-adresser — via domstolsbehandling, presiserer Eidsvold Tøien — for å gjøre det mulig å spore opp ulovlige fildelere uten å måtte henvende seg til politiet. Kravet ble delvis begrunnet med at politiet ikke prioriterer ulovlig nedlasting i tilstrekkelig grad, men forslaget kan også medføre fordeler for brukerne ved at de ulovlige handlingene løses utenfor straffelovgivningen, sier TONOs juridiske sjef.
— Vi ønsker ikke å kriminalisere dette feltet, sier Eidsvold Tøien. — Vi ønsker at dette primært skal være et sivilrettslig felt, men en forutsetning er at vi vet hvor vi skal fremme kravene våre. Straffeforfølging har aldri vært et viktig fokus for oss.
— Vanen er der
— Som alle andre er jeg opptatt av at vi skal kunne tjene penger, sier forfatter, blogger og astrofysiker Eirik Newth, som beskriver seg selv som «en rettighetshaver som forsvarer forbrukerne». — Jeg er ikke blant nettaktivistene som sier at man skal gi beng i økonomien. Jeg mener folk skal ha noe å leve av. Men jeg mener også at vi ikke skal behandle kundene våre som fiender. Og det er det vi gjør når vi foreslår å overvåke og lagre enorme mengder informasjon om dem.
Newth er enig med dem som sier kulturøkonomien taper på piratkopiering. Han tror heller ikke det økonomiske tapet veies opp av noen reklameeffekt kulturskaperne måtte få av at produktene deres lastes ned og deles med andre. — Men spørsmålet er hva du gjør med det, sier han. — Når man foreslår å overvåke nordmenn i massiv skala for å sikre opphavsretten, så utsetter man dem også for den muligheten at de en dag kan få alle sine medievaner avslørt. Ingen kan garantere noe annet, sier Newth, som mener Wikileaks-saken er et godt eksempel på at ingen systemer er helt tette.
Overvåkingen gir ikke engang særlig økte innteker, sier Newth. Det eneste man kan håpe på er en skremselseffekt som fører til at ungdom slutter å dele filer. Newth selv har ingen tro på at så vil skje. — Vanen er der, sier han. — Og i en tid der minnepinner er som vann, så tror jeg at et massivt trykk på de elektroniske nettverkene rett og slett vil føre til at folk fildeler på gamlemåten, som vi gjorde da jeg var ung. Vi delte kassetter.
Nettvederlag
Eirik Newth ønsker seg en form for nettvederlag som kan bidra til å kompensere rettighetshaverne for det økonomiske tapet som oppstår som følge av ulovlig fildeling. Venstre har vedtatt noe tilsvarende i sitt program. Der går man inn for å utrede «modeller for vederlag» som gjør det mulig å åpne for «fri fildeling», men uten å spesifisere disse modellene nærmere.
— Jeg støttet Venstre ved siste valg blant annet fordi jeg synes partiet har en kulturpolitikk som handler om at man skal kunne tjene penger med stor grad av frihet, samtidig som partiet anerkjenner at det faktisk må finnes penger i systemet, sier Newth, som ser for seg en kompensasjonsordning modellert etter dagens Kopinor-system. — Dette er et system som ikke er basert på individuell overvåking, og på nettet er det fullt mulig å overvåke deler av nettrafikken uten å spore individuelle IP-adresser, sier Newth. — Jeg ønsker meg noe som tilsvarer en stikkprøvekontroll der man spør nettleverandørene hvilke typer medier som går gjennom nettlinjene deres, og så kan man bruke for eksempel TNS Gallup for å finne ut hva slags filer folk faktisk deler. Det er ikke ideelt, og det vil ikke være helt rettferdig, men det er en bedre avveining mellom økonomi og rettigheter enn alternativet.
Ikke reversibelt
Som forbrukerombud jobbet Bjørn Erik Thon med å fjerne den såkalte DRM-beskyttelsen på digitale musikkfiler, en teknologi implementert av plateselskap og musikkforhandlere som la begrensninger på bruken av musikken man kjøpte. I dag tror han DRM er på vei ut også for andre digitale kulturprodukter — som elektroniske bøker, som i disse dager lanseres på norsk. — DRM kommer til å forsvinne, sier Thon. — Teknologien er ofte enkel å komme rundt, og det er vanskelig å se for seg at man kan bygge noe som både er sikkert og brukervennlig.
Rettighetshaverne skal få betalt for musikken de skaper, mener Thon. — Men det er de som selger og lager musikken som må komme opp med løsninger som folk er villige til å betale for, sier han. — Mye av skylden for at det har blitt en såpass vanskelig situasjon vil jeg legge på musikkbransjen. Strategien til plateselskapene var å stoppe piratene, i stedet for å tenke på hvordan de kunne utkonkurrere dem med gode betalingstjenester. Det tror jeg var en gigantisk feilvurdering. Det har kostet bransjen milliarder av kroner, samtidig som den har fått mye av opinionen imot seg.
Dette har blant annet resultert i en egen generasjon som er vokst opp med at musikk er gratis tilgjengelig, mener Thon. — Jeg tror ikke vi klarer å regulere bort piratmarkedet, eller at vi kan løse dette bare ved hjelp av lovverket, sier han. — Situasjonen vi har i dag er ikke reversibel. Plateselskaper og artister kommer nok til å tjene mindre på plateutgivelser framover, men her sitter bransjen selv på nøkkelen. De må gjøre produktet sitt så attraktivt at folk velge deres løsninger i stedet for å laste ned ulovlig.
Ingen interessemotsetning
— Vi omfavner den teknologiske utviklingen, sier Irina Eidsvold Tøien i TONO. — Vi ønsker å ri på denne bølgen, men den bølgen må også ha noen premisser i bunnen. Det er dette vi opplever at Venstre ikke helt har skjønt omfanget av når de har tatt sitt standpunkt om ulovlig fildeling. Det er store, kommersielle interesser blant fildelerne, og tildels er det en ganske lyssky virksomhet. Det er en feilslutning å koble dette opp mot en frihetsideologi, for det ligger mange krefter i fildelingen som er underminerende for kulturen.
Også deler av media har vært skyldig i denne feilkoblingen, mener Eidsvold Tøien. — De har kanskje vært nødt til å bære fram et slikt budskap fordi det er enklere å kjøpe for leseren. Våre resonnementer er mer kompliserte — gratis i dag betyr mindre mangfold av musikk i fremtiden. Her har vi en kommunikasjonsutfordring. De samme menneskene som deler filer skal skjønne det vi snakker om, skjønne standpunktet vårt, og forstå og være enig i det lange resonnementet. På lang sikt er det ingen interessemotsetning mellom forbrukerinteresser og opphavsrett. Spørsmålet er bare hvor kortsiktig man skal tenke.
Forsvarer opphavsretten
— Jeg forsvarer opphavsretten, sier Eirik Newth. — Men jeg ser jo at opphavsretten har problemer, og den ideelle opphavsretten, slik den defineres i dag, baserer seg på et syn på produksjon som er foreldet. Samtidig er det en praktisk løsning som tross alt, bare i Norge, sørger for en omsetning i bokbransjen på seks-sju milliarder kroner i året. Det er ingen liten industri, og opphavsretten er for eksempel helt avgjørende for skolevesenet vårt. Så vi klarer oss ikke uten.
Kulturdepartementet jobber for tiden med en gjennomgang av åndsverkloven. Newth frykter at utvalget som arbeider med saken først og fremst kommer til å konsentrere seg om hvordan loven kan håndheves strengere.
— Jeg håper ikke utvalget ender opp med en rekke forslag som har vært forsøkt tidligere uten hell, sier Newth, som synes norske politikere i for liten grad tør å tenke nytt i fildelingsdebatten. — Du så jo hvilket massivt press Trine Skei Grande ble møtt med bare fordi hun antydet at man kanskje kunne tenke annerledes, sier Newth. — Jeg synes det vitner om en idétørke.
Ett av de få tiltakene som ikke har vært foreslått i den politiske debatten er Newths egen idé om et nettvederlag. — Dette testes nå ut på bokhylla.no, sier han.
Bokhylla.no er Nasjonalbibliotekets digitale boktjeneste, og inneholder i dag rundt 40 000 digitaliserte, norske boktitler. — I praksis er dette et nettvederlag in spe, sier Newth, som riktignok kan fortelle at han ikke tjener mer enn til en øl i året på bøkene han har liggende ute på tjenesten.
— Jeg synes uansett det er interessant, sier han. — For dette er ikke bare et forsøk på å honerere, det er også et forsøk på å prissette. Hva er de reelle verdiene av det som legges ut på nettet? De amerikanske plateselskapene mener at en sang er verdt to hundre tusen kroner, og vil gi folk gigantbøter, mens bøkene i bokhylla.no er prissatt veldig lavt. Et nettvederlag behøver med andre ord ikke å koste særlig mye, for i bunn og grunn har mange av disse åndsverkene veldig liten kommersiell verdi etter det første året.
Riktig vei
Bjørn Erik Thon i Datatilsynet mener markedet er i ferd med å utvikle seg i riktig retning. iTunes, Spotify og andre betalingstjenester har vist seg å være populære. — Nedlastingstjenestene hvor artistene får betalt er i vekst, og folk betaler for mer. Dét er en positiv utvikling, sier Thon.
Også Irina Eidsvold Tøien i Tono er optimist. — Jeg tror ulovlig fildeling er en saga blott om fem år, sier hun. — Jeg tror denne forståelsen for sammenhengen mellom bruk og vederlag vil bli en del av bevisstheten, akkurat som vi i dag betaler for strøm og vann. Jeg tror det kommer til å ordne seg fordi det må ordne seg. For ellers skapes ikke musikken. Jeg tror kloke mennesker skjønner denne sammenhengen, og vil sikre at denne sammenhengen eksisterer.
Synkende tillit
Eirik Newth er langt mindre optimistisk når det gjelder utviklingen på dette området. De lovlige betalingstjenestene er i ferd med å etablere seg, men Newth frykter at en stadig synkende tillit til sikkerhetsnivået på disse tjenestene kan føre til at folk heller laster ned ulovlig. Samtidig øker overvåkningen i de digitale tjenestene, etterhvert som stadig flere av smarttelefonenes applikasjoner bruker steds- og persondata for å tilby skreddersydde digitale produkter.
— Vi har vært veldig opptatt av offentlig overvåkning, men jeg er mer opptatt av den private overvåkningen, sier Newth. — Vi ser nå en privatisering av overvåkningen i Norge, og den private overvåkningen er desentralisert, den er mye mindre oversiktlig, og det er langt mindre demokratisk kontroll.
Resultatet kan bli at vi skaper fildelere av store grupper mennesker som ikke var fildelere i utgangspunktet, men som velger en ulovlig løsning av hensyn til sitt eget personvern, tror Newth.
— Jeg er ikke av dem som tror at internett vil kollapse, men jeg tror på at tillit kan endres, sier han. — De mange hackerinnbruddene og lekkasjene kan gi oss en følelse av å bli sett på av noen vi føler ikke bør se på oss. Ønsket om å selge oss gode, brukerbaserte opplevelser kan føre til at vi skaper systemer som folk blir redde for og får mistillit til. Da blir alt kompromittert, og sant å si ser jeg ikke hva som tilsier at den tendensen skal snu.
av Thomas Havro Hansen, [email protected]
Du kan laste ned siste utgave av Liberal her.