Av Øystein Haga, fylkesutvalgsmedlem for Venstre
Han trakk opp retningslinjene for et nytt norsk skriftspråk, og han ble fanebærer for innføringen av et moderne skoleverk.
Knud Knudsen var skolereformator av de helt store i landet vårt. Han var den viktigste fornyeren av norsk skole på siste halvdel av 1800-tallet. Han var hovedmannen i arbeidet med å få inn de levende språka i skolen, norsk og engelsk.
Knud Knudsen var fra Holt. Han ble født i 1812, året før Ivar Aasen, og han døde i 1895, året før den samme Ivar Aasen. Om vi — i den sportsalderen vi er så sterkt inne i — skulle kåre vinnerne av norsk språkstrid vil Knud Knudsen stå øverst på pallen. På andreplass kommer Ivar Aasen. Og så står det ingen på det tredje trinnet. Langt borte på sletta stod dansken igjen, forbiløpt av dyktige vitenskapsfolk som skapte et folkelig språk for folket. Knud Knudsen fornorsket det danske, han brukte det han kalte for dannede menneskers dagligtale som utgangspunkt. I Knudsens store arbeid ble b til p, g til k. Setningsbygningene ble norske, ikke danske som før hans tid. Knud Knudsen ble bokmålets far. Og en ukjent vinner. Ivar Aasen, altså nr 2 i konkurransen, er blitt velfortjent nasjonalhelt. Men Knud Knudsen vant. Og vi som bor i området han vokste opp i, området som ga unge Knud ballast, må vite å løfte fram en slik framtidsretta mann.
Mannen døde altså i 1895, og vi skal gi navn til en sammenslått skole i 2010. Skal vi se framover, eller bakover? Vi skal se framover. Vi skal bruke et menneske som arbeidet seg opp fra fattige kår til å bli forbilde og foregangsmenneske. Han slo seg aldri til ro med den kunnskapen han hadde, han gikk alltid videre. Han lyttet til de unge, han lyttet til de gamle, han gikk og han gikk landet rundt hver eneste sommer. Og han tok opp i seg kunnskap og erfaringer fra alle han møtte. Han var språklæreren for både lærevillige unge, og for Ibsen og Bjørnson. Han underviste de unge norske skuespillerne i et mer moderne scenespråk, han ga ut mange bøker, skrifter og artikler. Alltid videre, alltid på jakt etter ny kunnskap.
På Holt kirkegård og i Tvedestrand sentrum står det byste av han. Den første etter initiativ fra Vegårsheis store stortingsrepresentant Julius Grasåsen, den andre etter initiativ fra en annen stortingsrepresentant, Øyvind Bjorvatn med god hjelp fra bokbyen. Historielaget i Tvedestrand har eget Knud Knudsen-rom i skolemuseet noen få hundre meter fra en del av den sammenslåtte skolen, og Arendalslektoren Egil Børre Johnsen har skrevet en imponerende biografi om Knud Knudsen. Huset Knud Knudsen vokste opp i, på Hesthagen i Holt, står på Aust-Agder kulturhistoriske senter.
Et mer framtidsretta navn enn Knud Knudsen videregående skole kan vi ikke finne. Venstre støtter derfor fullt og helt opp om fylkesrådmannens forslag.