Mitt utgangspunkt i debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) er dette:
•Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.
•Kriminalitetsbekjempelse og personvern er ikke motsetninger.
•Langt friere flyt av personopplysninger er en "frihet" som gjennom mange små og kanskje i hverdagen umerkelige skritt leder oss inn i en falsk trygghetssfære, men der privatlivet etter hvert kan forvitre.
•Krigen mot terror har bare skapt mer krig og mer terror l
•Vi løper en risiko for å havne i en samfunnsform mange ikke ønsker dersom vi er altfor villige til å senke garantier som personvern
•Strenge regler for bruken av dataene i etterkant hjelper lite. Krenkelsen av personvernet inntrer i det man begynner lagringen
NAV hevdet rett til å få ut mer sensitive opplysninger enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjøring av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Skatteetaten, NAV, forsikringsselskaper, rettighetshavere innen film og musikk vil ha stor interesse av den foreslåtte datalagring. Hva gjør en stadig økende mistro mot og kontroll av enkeltindividet med samfunnet?
Vil vi at Storebror skal lagre hvem den enkelte av oss snakker med i telefonen eller sender sms til? Vil vi at innholdet i våre e-poster kan bli kjent? Vil vi at Storebror skal kunne lagre hvor vi til enhver tid har befunnet oss?
I strid med Menneskerettighetene?
Personvernkommisjonen sier: "Allerede vissheten av at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger".
Regjeringen har gitt uttrykk for at DLD ikke strider mot det menneskerettslige beskyttede personvernet. Men flere tunge institusjoner har gitt sterke argumenter for det motsatte. "DLD er mest sannsynlig i strid med Menneskerettighetserklæringen artikkel 8", sier Advokatforeningen. Personvernkommisjonen sier nei til DLD. Datatilsynet sier nei. Den europeiske Open Rights Group mener i en uttalelse om direktivet at vissheten om at du i prinsippet er overvåket kan skape frykt, og at: "This chilling effect is especially harmful in cases which attract abuses of power, namely in the case of organisations and individuals who are critical of the government or even the political system".
Både Arbeidsgruppen under personverndirektivet, den såkalte Article 29 Working Party, og presseorganisasjonene er enige i at terrorismen er en betydelig utfordring for våre samfunn, men det er en utfordring som må besvares uten å undergrave det man ønsker å verne. Borgerlige rettigheter må stå i første rekke også i dette spørsmålet.
Svekker viktig journalistikk
En overvåkning som derimot blir mer og mer påkrevet, er medienes forhold til makter og myndigheter. Her er kilder en uvurderlig hjelp. DDLs ja til innsamling og oppbevaring av trafikkdata, også fra e-poster og annen kommunikasjon som i dag ikke registreres, vil ytterligere true kildevernet og påvirke pressens mulighet til å drive kritisk og undersøkende journalistikk.
Kildevernet er ikke "pressens kildevern", det er publikums. Pressens organisasjoner er alle opptatt av at kildevernet skal sikre den enkeltes anonymitetsrett, og bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden skal risikere forfølgelse og straff. Uten et effektivt kildevern vil kilder tørke ut.
Viktig samfunnsinformasjon vil aldri se dagens lys, men forbli skjult for offentligheten. Derfor beskytter pressefolk sine kilder. Derfor må kildevernet være absolutt. Høyesterett sier at "et omfattende kildevern medfører at flere kritikkverdige forhold blir avdekket enn om kildevernet hadde hatt et mer begrenset omfang".
Stavanger Aftenblad avdekket for noen år siden at en offentlig telefon på et kjøpesenter var blitt godkjent for avlytting og opptak av samtlige samtaler i en periode på over et 1/2 år! Med begrunnelse om at en navngitt person muligens kunne komme til å bruke denne telefonen. Dette selv om personen ikke hadde tilhørighet i denne kommunen eller noen gang hadde brukt denne telefonen. I løpet av de mange tusen minuttene med opptak av flere hundre personer så fantes ikke denne personen. I sitt forsvar sa politiet at de hadde jo taushetplikt, og det samme hadde sivile som kom i kontakt med materialet. Men etaten er ikke nettopplekkasjefri.
Den nære historie
I 1996 kom Lund-kommisjonen og ga offentligheten et blikk inn i hvordan de hemmelige tjenestene jobber. Det var ikke noe vakkert syn. De som var kommet i overvåkingspolitiets søkelys opplevde en massiv innsamling av opplysninger.
Innsynsutvalget var en oppfølging av Lund-kommisjonen. Som et av tre medlemmer der leste jeg gjennom åtte år (2000 — 2008) 3-4000 mapper der det i lang rekke tilfeller viste seg at POT hadde overtrådt norsk lov, for ikke å snakke om personvernet. De fleste av oss vet at det kan være fristende å berette sensitiv informasjon i lystig lag. I en del av overvåkningsmappene jeg har lest, og som har vært tilgjengelig i lukkede politisammenhenger, fantes det sensitive personopplysninger som ingenting hadde å gjøre med "forebyggende tiltak".
Den tyske grunnlovsdomstolen sier at gjennomføringen av EUs datalagringsdirektiv i sin nåværende form er i strid med Tysklands grunnlov. Domstolen krever at alle opplysninger om e-poster og telefonsamtaler som til nå er lagret med bakgrunn i loven, må slettes snarest: "Direktivet er et svært alvorlig inngrep mot personvernet"
Jeg sitter i styret for "Stopp DLD". På vårt årsmøte nylig kom vi med to velbegrunnede oppfordringer.
1.Vent på EU-evaluering. EU-kommisjonen får snart en rapport om hvorvidt DLD har gjort samfunnet tryggere, og om DLD er harmonisert med lovverket i EU-landene.
2. Spørsmålet om DLD bryter menneskerettighetene må utredes.
Ingenting tyder på at justisminister og regjering vil vente på viktige avklaringer. Min antagelse er at saken kommer til Stortinget så snart Erna Solberg har fått med seg nok Høyre-representanter i angrepet på enkeltindividenes integritet.
Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen. Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!
Kommentaren har stått på trykk i Venstres medlemsmagasin «Liberal».
Les mer om Thor Bjarne Bore her >>