Formannskapsmodellen er i
prinsippet mer demokratisk
enn parlamentarisme, fordi formannskapet
avspeiler partipreferansene til
velgerne, mens parlamentarisme innebærer
at bare en del av de folkevalgte
vil få representasjon i det utøvende
organet, nemlig fylkesrådet
Med parlamentarisme gir vi nesten all makt til 4 personer
Som skal representere fylkets nesten 200.000 innbyggere
Som tar de fleste avgjørelser i lukkede rom
Ikke bare i forbindelse med § 13 hasteparagrafen, men hver dag
Fylkesrådene er ikke en gang nødvendigvis folkevalgte!
Det er ganske ugreit
Det argumenteres med at pressen blir mer interessert i å dekke stoff fra fylkestinget med et parlamentarisk styre
Det gjør det ikke ifølge Saxi
Man forventet at parlamentarisme
ville vitalisere fylkespolitikken
og gjøre debattene i fylkestingene
Kun 5 av de 18 fylkeskommunene
har valgt å iverksette fylkesrådsordningen;
Innføring av parlamentarisme
representerer en konstitusjonell endring
i forhold til formannskapsmodellen
forholdet mellom politikk
og administrasjon endres
Og det politiske ansvaret endres radikalt.
Med parlamentarisme overtar
fylkesrådet også den strategiske styringen
over administrasjonen
Det ble tidligere krevd et kvalifisert flertall på 2/3
for å innføre parlamentarisme
I 1997
ble imidlertid § 18 endret, slik at det
Nå er tilstrekkelig at minst halvparten av representantene stemmer for.
Forsinkelsesprosedyren ble imidlertid beholdt.
Ett problem som har bekymret tilhengerne
av et politisk styrt mellomnivå, er den
Lave og synkende deltakelsen ved til fylkestingsvalg.
Da den moderne norske
fylkeskommunen ble etablert med
et direktevalgt fylkesting i 1975 var
optimismen stor, og valgdeltakelsen til
de første fylkestingsvalgene var i gjennomsnitt
vel 70 prosent.
Etter 1979 har
valgdeltakelsen sunket nesten hvert år
til 2007, da den lå på 57 prosent.
For fylkeskommunene var lav valgdeltakelse
en viktig bakgrunn for at man ønsket
En parlamentarisk styringsmodell.
Et sentralt kjennetegn på et demokrati er at
de som blir berørt av politiske beslutninger
skal ha muligheter til å påvirke
Slik er det i formannskapsmodellen
Som er sammensatt av alle (de største) partiene.
Slik at alle politiske grupperinger er representert etter størrelse
Dette er et hovedpoeng — for hvis man legger til grunn at det kan komme gode forslag fra alle partier, – ja da blir ikke dette så vanskelig
Lars Sponheim: formannskapsmodellen fra 1837 er usedvanlig slitesterk og går egentlig ut på at bygdas eller fylkets beste kvinner og menn setter seg rundt et bord for å finne de beste løsningene for sin kommune eller sitt fylke
Det siste målet om å sikre opposisjonen
gode arbeidsvilkår, er også en svakhet ved
parlamentarisme
Opposisjonens arbeidsvilkår er viktig særlig på 2 områder:
-å sikre at også opposisjonen får innflytelse og
– utøve kontroll med fylkesrådet.
I en parlamentarisk modell
får posisjonen en svært sterk
stilling ved at de både kontrollerer
både utrednings- og iverksettingsfasen i
De politiske beslutningsprosessene.
Siden fylkesrådenes møter er lukkede,
opplever mange opposisjonspolitikere
at de mangler informasjon.
Med formannskapsmodell er
møtene i fylkesutvalget åpne og alle
partier får lik informasjon.
Innføring av parlamentarisme bidrar
også til at posisjonen sikrer seg
flere frikjøpsressurser og dermed
større kapasitet enn opposisjonen
Opposisjonspolitikernes frustrasjon
er problematisk av flere grunner.
For det første fordi opposisjonens medvirkning
faktisk kan bidra til å gjøre
beslutningene bedre, noe som alt John
Stuart Mill påpekte (1861).
Et mangfold av verdier og informasjon kan bidra til
å øke kvaliteten både på den politiske
debatten og på utfallet av avstemningene.
For det andre har ikke fylkeskommunene
råd til å miste politikere fordi de er frustrerte.
Et viktig motiv for å innføre parlamentarisme var nettopp å øke interessen for fylkespolitikken
Da må man ta noen grep for å dempe opposisjonspolitikernes frustrasjon.
Ett slikt skritt kan være å gå tilbake til formannskapsmodellen.
Det er imidlertid også mulig å inkludere opposisjonen
selv om man velger et parlamentarisk
styresett
Valg av mindretallsråd vil for eksempel kunne
vitalisere fylkestinget og opposisjonspartiene.
Innføring av parlamentarisme
Behøver ikke å bety at man automatisk får et
flertallsstyre og en ekskludert opposisjon.
Konklusjonen er for meg helt åpenbar:
La oss gjeninnføre formannskapsmodellen slik som de fleste fylker styres etter
Hvis det politiske flertallet som står bak dagens fylkesråd vil bruke sin flertallsmakt til å videreføre en parlamentarisk modell, bør det innføres et mindretallsråd som gjør at fylkesrådene må søke løsninger som har støtte i fylkestinget
Eller å ta inn fylkesrådsmedlemmer fra opposisjonen
Men da er det beste selvfølgelig å satse på orginalen: formannskapsmodellen