Uklokt nødnummer

Snart kan du ikke lenger ringe 110 ved brann, eller 113 når du trenger medisinsk hjelp. Regjeringen vil samle numrene i ett, og legge dem under det samme 112-systemet. Et samlet helsevesen har gått mot omleggingen, som svekker dagens livreddende nødhjelpstilbud.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

ambulanse

Foto: microsoft

Regjeringen ser for seg å spare inn 190 årsverk på omleggingen. Det er en innsparing som kan få en høy pris. Hordaland Venstre går mot omleggingen fordi vi prioriterer å beholde den livreddende helsekompetansen i nødmeldetjenesten.

Når en innringer trenger medisinsk hjelp, må hun kunne få kontakt med medisinsk personell umiddelbart. De 19 lokale AMK-sentralene er vesentlige som helsevesenets førstelinjetilbud ved akutte skader og sykdom. Muligheten til å ringe direkte til fagpersonell for råd og assistanse er et viktig tilbud. Ved eksempelvis drukning eller hjerteinfarkt teller hvert sekund for å redde pasientens liv, og tidstapet for mottaker å sette over til kyndig personell kan få alvorlige konsekvenser.

Går ut over kvaliteten
Den faglige kvaliteten på samtalen er vel så viktig som at nummeret er enkelt å huske. For ringer du feil nummer i dag, risikerer du i verste fall å bli satt over til riktig sentral. Ringer du riktig nummer med den nye ordningen, er i mange tilfeller det beste du kan håpe på å bli satt over til en annen sentral.

Det er vanskelig å se hvordan tilhengere av omleggingen ser for seg at dette gjør tjenesten mer effektiv og enklere å ha med å gjøre. At innringer får flere personer å forholde seg til og må forklare seg flere ganger om samme tema, er i tillegg ikke bare frustrerende for innringeren – det legger inn ytterligere og helt unødvendige stressmomenter for en som trenger raskest mulig hjelp.

Politibil

Foto: hover, sxc.hu

Det er også helt sentralt å bevare skillet mellom politi- og helsevesen. For eksempel ved en overdose, hvor bekjente ofte vil være de første til stede; Vi kan ikke da forvente at innringers første tanke er å kontakte politiet. Omleggingen kan skape en unødvendig frykt — særlig hos utsatte grupper — for å kontakte hjelp, og undergrave tilliten mellom innringer og hjelpeapparat.

Tilliten er for mange basert på at innringer får kontakt med helsepersonell i fortrolighet, og ikke må via en instans i politiet. Ingen bør frykte straff for å redde andres liv.

Fellesnummer en dårlig løsning
Mange land i Europa har innført ett felles nummer med felles sentraler. Erfaringene har vært lengre og mindre effektive samtaler, og unødvendig ressursbruk fordi det ikke er helsekyndige som har ansvar for utrykning og prioriteringer. Vi bør derfor lytte til helsevesenet når de går mot omleggingen, som både er unødvendig og i verste fall kan koste liv.

Sindre A. Horn, medisinstudent ved UiB og leder av Hordaland Unge Venstre
Gunn-Vivian Eide, lege og politisk nestleder i Hordaland Venstre

Gunn-Vivian Eide

Foto: Ole Morten Melgård

Innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 6. desember 2010

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**