Positiv PISA-trend, men fortsatt behov for satsing

– Det er positivt at norske elever viser fremgang i PISA, men det er fortsatt behov for større satsing — særlig innen realfagene. Det bør medføre en mye sterkere prioritering av lærerne, som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


I følge det utsendte materialet er det fremgang innen lesing, og de norske elevene leser nå bedre enn OECD-gjennomsnittet. I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling. Skei Grande viser til at dette tyder på at Kunnskapsløftet, som det er bred politisk enighet om, synes å fungere.

Trine Skei Grande

Foto: Caroline Roka

– Vi må imidlertid ikke glemme at vi hadde et usedvanlig svakt utgangspunkt, og at det ville være oppsiktsvekkende dersom vi ikke kunne spore fremgang på denne undersøkelsen. Nivået i 2009 er heller ikke mye høyere enn i 2000, understreker Skei Grande, som tar forbehold til hun får satt seg grundigere inn i materialet.

– Vi kan heller ikke si oss fornøyd med å bare være på OECD-snittet. I et nordisk perspektiv presterer fortsatt finnene langt bedre enn oss, og det er dette vi må strekke oss etter. Vi har fortsatt mye å lære av finnene, sier Skei Grande, som særlig viser til at den finske lærerutdanningen i mange år har vært femårig.

For svak lærersatsing

Studenter, høgskole, universitet, studier

Foto: Microsoft

– Vi vet at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, og da er det faktisk så enkelt som at det er læreren det må satses på — ikke alt mulig annet, sier Skei Grande.

– Til tross for fagre ord fra kunnskapsministeren om at "dyktige lærere betyr alt for kvaliteten i skolen" så fører den rødgrønne regjeringen en politikk som innebærer at de store pengene brukes på timetall, leksehjelp med ufaglærte og frukt og grønt i skolen — ikke på lærerne, påpeker Skei Grande.

– I stedet for å utvide timetallet i skolen og bevilge nesten en kvart milliard kroner til frukt og grønt vil jeg utfordre kunnskapsministeren til å slå tydelig fast at lærernes kompetanse skal være hovedprioriteringen i tiden som kommer, sier Skei Grande.

– Det bør innebære en utvidelse av læreutdanningen til en femårig mastergrad, rett og plikt til videreutdanning, samt en mye sterkere satsing innen rekruttering av realfagslærere. Vi må få flere ingeniører og økonomer inn i skolen og la staten ta regninga for deres pedagogiske utdannelse, avslutter Skei Grande.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**