Vi kan her se på skole, et av de områdene hvor vi legger inn for lite resurser etter mitt syn. Vi har i en årrekke hatt innstramminger etter innstramminger og vi bruker mindre penger pr barn enn andre kommuner vi ofte sammenligner oss med. Se vi på hordalandskommunene, ligger vi et stykke under i pengebruk, noe vi også ser om vi sammenligner oss med snittet på landet forøvrig.
Om jeg ser på tall fra utdanningsdirektoratet og finner prestasjoner eller resultater for elever i askøyskolene finner jeg ulike resultater. Ser vi på standpunktkarakterer for grunnskolen, viser disse små varianser fra at vi i noen fag ligger noe bedre enn snittet mens i andre ligger noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Snittet for Askøy er 1.9 mot landssnittet er på 2.0. I hvilken grad dette skyldes mangel på ressurser og prioriteringer innenfor skolen kan diskuteres. Men jeg mener at vi setter et økonomisk press på de som arbeider innenfor skolesektoren og deres hverdag. Dette kan fort føre til at opplæring og ikke minst oppfølgingen av den enkelte elev blir skadelidende.
Men jeg må berømme en gruppe for den innsatsen som legges inn for at de trange rammene skolen har i minst mulig grad går ut over elevene, og det er lærerne. Jeg erfarer at de tross alt klarer å oppnå resultater. All takk til dem.
For at vi som samfunn skal utvikle oss, klare å holde følge med i utviklingen og skape oss et levebrød for framtiden kan vi ikke fortsette denne linjen vi i de senere årene har lagt opp til.
– Vi kan ikke leve av oljen i overskuelig framtid.
– Antallet eldre øker kraftig pr yrkesaktive.
– Vi som nasjon er svært beskjedne med de ressursene vi bruker på forskning og utdanning i Norge, bort i mot dårligst i klassen her i norden. Regjeringen har en målsetning om 3% BNP, noe de selv ikke klarer å bidra tilstrekkelig til.
Men hvor vil jeg med dette og hva har dette med budsjettet til Askøy å gjøre? — Jo, skal vi ha en mulighet til å klare å løfte oss og oppnå tilstrekkelig utvikling og forskning? Skal vi klare eldrebølgen og leve av annet enn oljen, må vi starte der utviklingen av fremtidens ressurser starter — nettopp eleven ..våre barn! Askøy må ta sin del av ansvaret.
Her har vi som politikere et ansvar og vi må ta dette ansvaret på alvor. Vi kan ikke alene satse på at lærerne skal klare dette av ren idealisme og stå-på-vilje. Vi må også gi skolen de økonomiske rammene som setter dem i stand til å gi læringsmiljøet best mulig vilkår. Da må det mer penger til enn hva det legges opp til i budsjettforslaget.
Vi må ha felles innsats for framtiden!
.
v/ Arild Raftevoll
