Kommentar: Lokalvalget 2011 – del II: Valgets kval — ideologi

-Det er lokalvalg om ti måneder og du skal kanskje stemme for første gang. Du er kanskje 15 år nå, og skal delta i prøveordningen neste år som gir 16-åringene stemmerett ved kommunevalget i Stavanger. I så fall står du foran et viktig valg og mye er nytt deg. Venstre vil, i anledning denne prøveordningen, sette søkelys på politikk og de politiske partiene gjennom en serie kommentarer i Rogalands Avis. Den første kommentaren sto i avisen den 22. november og handlet om kampen for allmenn stemmerett. Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen går i denne kommentaren i gjennom de ulike partienes ideologi.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Per A. Thorbjørnsen

Foto: Vidar Grundetjern

I denne kommentaren rettes søkelyset mot de ulike politiske partienes ideologi, mens den neste vil behandle Venstres ideologi mer inngående. Venstre kalles ofte alle partiers mor og både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kan sies å ha utgått fra Venstre. Venstre ble etablert i 1884 og Høyre senere samme år. Historisk sett er Venstre et liberalt parti med folkestyre som mantra, mens Høyre er et konservativt parti som historisk sett forvarte embetsmannsstaten. Med unntak av Høyre, har de fleste andre partiene blitt etablert rundt særinteressegrupper som har brutt ut av Venstre.

Venstre er et liberalt parti, og liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Liberal politikk skal være et utålmodig arbeid for rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Venstre er en del av en internasjonal idétradisjon som går tilbake til opplysningstidens humanisme og 1600- og 1700-tallet, med krav om frihet fra tvang og vilkårlig styre.

Her er en kort gjennomgang av hva de andre partiene sier om seg selv:

Høyre mener samfunnet stadig er i forandring og utvikling. Derfor må politikkens mål være å ta vare på mennesker, ikke systemer. Høyres ideologi knyttes ikke til en samfunnsmodell, men til prinsipper og verdier. Høyres grunnverdier er frihet, ansvar og mangfold.

Arbeiderpartiet
var tradisjonelt et parti som var med i den sosialistiske «internasjonalen», de er i dag et såkalt sosialdemokratisk parti, og bygger sin politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderpartiet ønsker en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor menneskene er frie, likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår.

Senterpartiet ble etablert i 1920 under navnet Bondepartiet. Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenifra og Senterpartiet sitt mål for det politiske arbeidet er å utvikle et samfunn av frie selvstendige menneske som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og for natur og miljø.

Kristelig Folkeparti stiftes i 1933, men blir først et nasjonalt parti etter 2. verdenskrig. I stor grad er etableringen et utslag av spenninger og personlige konflikter i Venstre. Partiets verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrF er et verdiparti.

Sosialistisk Venstreparti het opprinnelig Sosialistisk Folkeparti og ble etablert etter konflikter i Arbeiderpartiet rundt særlig forsvar og utenrikspolitiske spørsmål som norsk medlemskap i Nato. Sosialistisk Venstreparti sier de vil forandre verden. De ønsker et sosialistisk samfunn bygget på andre interesser og verdier og andre behov enn de kapitalismen fremmer.

Norges Kommunistiske Parti ble opprettet da Det norske Arbeiderparti bestemte seg for å melde seg ut av Komintern (sammenslutningen av kommunistiske og venstresosialistiske partier) i 1923. NKP eksisterer den dag i dag. Men spesielt på 1970 tallet etableres ulike sosialistiske og kommunistiske partier som for eksempel AKP ml (Arbeidernes Kommunistiske parti marxist-leninistene) AKP er i dag del av partiet Rødt.

Rødt mener kapitalismen bare er en bestemt epoke i menneskehetens historie. Da kapitalismen feide føydalsamfunnet til side, representerte den en progressiv kraft som har brakt menneskesamfunnet et langt skritt framover. Den har ført til en enorm utvikling av menneskehetens produktive evner, og den har, spesielt i enkelte deler av verden, medført store materielle og sosiale framskritt. Men nå blir det stadig tydeligere at kapitalismen som system er blitt en trussel mot menneskene og naturen.

Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) ble grunnlagt i 1973, og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977. Partiet oppfattes å stå politisk til høyre for Høyre.
Fremskrittspartiet omtaler seg selv som et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier. Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Pensjonistpartiet bygger sitt politiske arbeid på et kristent verdigrunnlag, på grunnloven og rettsstatens idégrunnlag og for en styrking av folkestyret. Det arbeider for en verdig livssituasjon for alle pensjonister og svake grupper i samfunnet. Pensjonistpartiet ble etablert i 1985 og har aldri vært innvalgt på Stortinget.

Det finnes en rekke andre mindre partier som Kystpartiet, Demokratene, Kristelig Samlingsparti og andre. Men disse har aldri vært representert i Stavanger Bystyre.

Det er ulike måter å dele inn partiene ideologisk. Som oftest deles det mellom de borgerlige/ikke sosialistiske partiene Frp, H, KrF, V og de sosialistiske partiene Ap, SV, Rødt. Det er litt vanskelig å plassere Pp og Sp, men historisk sett er de begge borgerlige. Den andre måten er å knytte de opp til de viktigste ideologiene, konservatismen/kapitalismen som H hovedsakelig har vært eksponenten for, liberalismen med Venstre og sosialdemokratiet/sosialismen med Ap, SV og Rødt. Jeg synes det er vanskelig å plassere KrF, Sp, Frp og Pp da «den store saken» synes viktigere enn erkjennelsen av å høre til klassiske politiske ideologier.

Jeg oppfordrer deg til å lese mer om de politiske ideologiene og de ulike partienes prinsipprogram. Det vil hjelpe deg i valget av «ditt parti». Men husk at det skal noe til å være enig i alt et parti står for. Du må velge det partiet du er mest enig i. Det er så enkelt og så vanskelig.

Denne kommentaren har også stått i Rogalands avis her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**