Dersom Norge skal få utregnet sin fornybarandel på samme måte som EU-landene, vil det si at vår fornybarandel må opp til mellom 72,4 til 73,6 prosent.
– Vil regjeringen følge EUs modell, eller vil regjeringen prøve å forhandle ned Norges forpliktelser i fornybardirektivet?, spurtes Venstre Borghild Tenden Olje- og Energiminister Terje Riis-Johansen om i dagens spørretime.
Svaret ministeren ga var i beste fall uklart, men det skinner klart igjennom at regjeringen ikke vil akseptere EUs beregningsmåte på fornybarandelen, og ønsker å få en lavere fornybarandel en det EU legger opp til.
– Det er problematisk at Stortinget ikke er tilstrekkelig informert om regjeringens posisjon, og det er spesielt problematisk siden signalene både fra Brüssel og fra regjeringen tyder på at vi forhandler ned våre forpliktelser, sier Tenden.
Klima og næringsliv
Venstre mener en høy fornybarandel er bra, både for klimaet men ikke minst for norsk næringsliv.
– Norge har mye vind spredt over store arealer og rikelig tilgang på plantemateriale fra landbruk og skog. Forholdene ligger også godt til rette for å utvinne energi fra bølger, tidevann og saltkraft. Fornybardirektivet omhandler dessuten ikke bare strømproduksjon — men også transport og varme og kjøling. I tillegg til å være bra for miljøet, er fornybardirektivet bra for norsk økonomi: Energi Norge har nylig fått utarbeidet en rapport som viser at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av BNP. Svært mye av denne verdiskapingen vil skje der fornybar energi kan produseres, nemlig i Distrikts-Norge, sier Tenden.
Klimaforliket forplikter
Regjeringspartiene har inngått et klimaforlik på Stortinget sammen med Venstre, Høyre og Krf. EUs fornybardirektiv kan hjelpe Norge å konvertere vårt høye forbruk av fossil energi — som i dag gjør at de norske utslippene av klimagasser er omtrent tre ganger høyere enn gjennomsnittet på verdensbasis.
– Ved for eksempel å bruke økt tilgang på fornybar strøm til å elektrifisere sokkelen eller transportsektoren, kan man oppnå store reduksjoner i klimagassutslippene. Dette innebærer at vi vil være nærmere målene i Stortingets klimaforlik. Derfor er Norges posisjon i de pågående forhandlingene uheldig, både for klimaet og for norsk næringsliv sier Tenden.