Frolands opprinnelige forslag falt da det kom til votering, men forslaget ble likevel gjenstand for debatt da eierne ikke ønsket at enkelte eierkommuner skulle vurdere å selge seg ut med den følge at kommunene på Agder mistet kontrollen over selskapet.
Bakgrunnen for Frolands utspill var at de tidligere ikke hadde solgt ut deler av sin aksjeportefølgeog at de nå ønsket å ta en del av denne verdiskapning uten at de 30 kommunene på Agder sa fra seg majoritetseierskapet i Agder Energi. En lang prosess med spørsmål om ulike alternativer resulterte i at det ble avsatt 1 milliard som garantisum slik at kommunene på Agder i en treårs periode kunne forvente et fast aksjeutbytte. Jeg synes faktisk at ordføreren i Froland skal ha honnør for at han tok opp denne saken sier Risør kommunes representant i Agder Energi Jan Einar Henriksen, som nå regner med at eierkommunene på Agder diskuterer vegen videre.
Har kan dere lese Bjørn Robstads kronikk:
Agder Energi er Sørlandets mest verdifulle selskap.
Gjennom generasjoner har selskapet hatt i oppgave å forvalte våre dyrebare naturressurser. Gjennom lokalt eierskap har vi en garanti for at verdiene kommer landsdelens innbyggere til gode også i framtiden.
En offensiv utbyttepolitikk sikrer både lokalt eierskap og et effektivt Agder Energi
Agder Energi har 31 eiere. 30 av disse er kommunene på Agder som til sammen eier 55,5% av selskapet. De resterende 44,5% eies av Statkraft, som har et uttalt ønske om å overta majoriteten av aksjene. Kommunene på Agder vet imidlertid hvor mye selskapet betyr for Sørlandet og hvor store verdier som er opparbeidet gjennom 100 år med kraftutbygging. Derfor er kommunene enige om å bevare det lokale eierskapet også i framtida. Gjennom det kommunale eierskapet i Agder Energi får landsdelen både del i den løpende verdiskapingen i selskapet, avkastning på opparbeidede verdier og gleden av arbeidsplasser og andre samfunnsnyttige bidrag et selskap som dette kan generere.
Kommunene er også enige om å være gode langsiktige eiere av Agder Energi. Det innebærer bl.a. å være tydelige eiere som gir uttrykk for hva selskapet skal fokusere på samtidig som det praktiseres en forutsigbar og forsvarlig utbyttepolitikk. Kommunene på Agder gjør begge deler, også når det enkelte år gjøres uttak av kapital ut over de resultater som framkommer etter norsk regnskapsskikk.
Agder Energi er av analytikere regnet som et av landets best kapitaliserte energiselskaper, rangert i forhold til verdijustert egenkapitalgrad. Verdijustert egenkapital framkommer når selskapets reelle verdier beregnes, for eksempel ved at verdiene på rettigheter til fosser og vann, og produksjonsanlegg som allerede er nedbetalt, legges inn i regnestykkene. Det var med bakgrunn i disse verdiene kommunene i 2009 ble enige om å frigjøre inn til en milliard kroner av selskapets bundne kapital til en buffer av fri egenkapital. Ved å frigjøre disse ressursene kunne kommunene legge opp til et forutsigbart utbyttenivå på 900 millioner kroner i tre år, selv om overskuddene i 2009, 2010 og 2011 skulle vise seg å bli noe mindre enn forventet. Kommunene er selvsagt klar over at det over tid ikke er mulig å gjøre større uttak enn hva selskapets overskudd tilsier, men i en situasjon hvor Agder Energi har en betydelig egenkapital, er eieruttak som dette forsvarlig. Ja, faktisk har flere anerkjente fagpersoner anbefalt kapitaluttak ut over den milliarden som nå fungerer som en buffer. Likevel har kommunene valgt en mer balansert og konservativ modell som bidrar til at selskapet også får et insitament til å skape gode resultater.
Gode eiere tar styring
Som gode eiere av et stort og mangfoldig selskap er det viktig å ta i bruk ulike styringsverktøy. Flere aktuelle verktøy er tilgjenglige, for eksempel A) Gjennom eieruttak å redusere de frie kontantstrømmene i selskapet, B) I større grad finansiere videre vekst med gjeld framfor egenkapital, C) Gjennomføre nye investeringer i partnerskap med andre aktører, og D) Øke fokus på kjernevirksomhet ytterligere. For tiden arbeides det godt med flere av disse verktøyene i et samspill mellom selskapets ansatte, administrasjon, styre og eiere.
Mye har vært sagt og skrevet om kommunenes utbyttepolitikk i Agder Energi. "Grådige eiere" som skal saldere sine kommunebudsjetter har blitt en gjennomgangstone for noen. Men er det én ting kommunene som eiere av Agder Energi har gjort rett de siste årene, så er det å legge opp til en offensiv utbyttepolitikk for selskapet. Ikke fordi kommunebudsjetter skal salderes, men fordi erfaring viser at denne type selskaper har godt av å måtte prioritere. Det er når ressursene er knappe at det blir økt fokus på effektivisering og strengere prioritering i forhold til nye satsinger.
I årene som kommer vil Agder Energi med stor sannsynlighet øke sin totale gjeldsbelastning. En utvikling som da i hovedsak vil være knyttet til videre utbygging av vannkraftproduksjon og fornying av nettet. Gjeld innebærer i denne sammenheng både investeringer som i framtiden vil gi ytterligere verdier, men er også et styringsgrep som kommunene bevist ønsker å legge opp til.
For mange kan det være vanskelig å forstå at et selskap kan bli bedre av å ha gjeld. Og selvsagt finnes det en grense for fornuftig gjeldsbelastning. Men i store virksomheter er det ofte lurt å sørge for at også banker og obligasjonseiere får en aktiv rolle i oppfølgingen av selskapet.
Til slutt er det verdt å nevne at kommunene med sin nåværende utbyttepolitikk faktisk ikke realiserer mer enn 3 4% årlig avkastning på den kapitalen som er plassert i Agder Energi. Det kan ikke kalles grådig, men er snarere et uttrykk for at kommunene på Agder er langsiktige og ansvarlige eiere av Agder Energi.
Av Bjørn Ropstad
Leder av Agder-eiernes arbeidsutvalg