Dette stemmer helt sikkert. Likevel vil det være feil å gi bedre karakter basert på god innsats. En karakter gjenspeiler testet kunnskap på et gitt område, og bare det. God innsats bidrar dessverre ikke alltid til bedre kunnskap.
En lærers vurdering skal basere seg på dokumenterbart materiale, i tillegg til personlig skjønn. Dette skjønnet kan brukes når en elev viser kunnskap i klasserommet, ved lekseinnleveringer og andre aktiviteter utenfor de formelle prøvene. Dermed ligger muligheten der også i dag. I dette skjønnet ligger det også at en lærer kan la elever få sitte i fred, dersom de ikke liker å vise seg frem.
Elevene skal vite når de vurderes og ut fra hvilke kriterier. Dersom jeg fortalte mine elever at jeg vurderer det som kommer frem i en klassediskusjon, kan dette virke mer hemmende på diskusjonen enn stimulerende. Hva om de sier noe feil. Vil da læreren trekke dem ned?
Jeg har strålende elever som aldri sier et ord i timene. Jeg har strålende elever som deltar aktivt. Jeg har svakere elever som deltar og sier masse feil og jeg har svakere elever som sitter mer i ro. Jeg noterer med bak øret når det kommer bra ting frem, men jeg ville aldri finne på å trekke en elev ned, pga av god innsats som viser svak kompetanse.
Skal det være rettferdighet i vurderingen, så er det dessverre kun kompetanse som kan ligge til grunn for karaktersetting. Det føles kanskje ikke riktig for dem som jobber masse og ikke oppnår de resultatene de ønsker. Likevel, så lenge det er kunnskap som er målet og ikke opplæring i studieteknikker, arbeidskapasitet, eller lignende, så kan det ikke gjøres på andre måter.
Ulla Nordgarden
Bystyrekandidat og lektor