Resultatet er at det i Byrådets budsjettforslag for 2011 kuttes i tjenestetilbudet til Bergenserne og som så ofte før er det de som har lite å rutte med fra før som får merke det hardest. I sin desperasjon selger byrådet derfor unna eiendommer, virksomheter og aksjeposter på løpende bånd og «tømmer» en rekke selskaper for egenkapital.
Jeg skal være den første til å innrømme at det er ikke alt det som kommunen har drevet med opp gjennom årene som har væ like godt politisk begrunnet. Det var derfor helt naturlig for oss i Venstre, når vi satt i Byråd i forrige valgperiode, å væ med på en kritisk gjennomgang av alt det som kommunene eide av ulike virksomheter, for å sikre og utformet en politisk begrunnelse for eierskapet i de bedriftene vi valgte å beholde i kommunal eie. En av de bedriftene vi hadde lange diskusjoner om var Bergen kino og vi konkluderte med at det å fortsatt eie og drive kinoen kunne fult ut forsvares ut i fra et kulturpolitisk ståsted.
Forutsetningen var et sterkt ønske og politisk signal om at Bergen Kino fortsatt skulle være en kinobedrift som ikke bare basere sin virksomhet på de store utenlandske kassasuksessene, men en kino som også viste den fulle bredden av det som til en hver tid produseres av dokumentarfilm, kunstfilm og andre sjangre som kinoen nødvendigvis ikke tjener penger på, men som ut i fra et kulturpolitisk ståsted var viktig at det bergenske publikum får mulighet til å oppleve. Jeg var derfor både glad for og beroliget når det nye Byrådet i sin politiske plattform etter valget i 2007 uttrykte at de ville bygge sin eierskapspolitikk på de vurderingene som allerede forelå og som vi i Venstre, sammen med tidligere Kulturbyråd Henning Warloe fra Høyre, hadde fått gjennomslag for i Byrådet.
Bergen kino har et godt renomè, ikke bare i Norge men også utenfor landets grenser. Dette skyldes ikke minst et engasjert og serviceinnstilt personale og en faglig dyktig og sterk ledelse, som gjennom mange år har fått full støtte fra kinostyret i sine filmpolitiske satsinger og ved hjelp av Bergen Internasjonale Filmfestival, BIFF, som har væ med på å sette Bergen på det internasjonale kinokartet. Virksomheten til BIFF, som i dag eies 100 % av Bergen Kino, nyter godt av at eieren stiller opp økonomisk og praktisk på alle måter slik at Bergen har fått en filmfestival av internasjonalt format som Kommunen med dagens økonomi, ikke ville ha hatt muligheter til å fullfinansiere uten at det ville gå på bekostning av andre kulturaktiviteter.
Vi skal ikke glemme det faktum at kinoen vår var tidlig ute med å etablere et moderne flerkinosenter ved å bygge sammen de gamle kinoene i Engen og Konsertpaleèt og senere med etableringen av Kinosenteret i Magnus Barfotsgate. Vi skal heller ikke glemme at Bergen kino allerede for mange år siden tok kontroll over all salgsvirksomhet i egne lokaler, slik at fortjenesten på alt fra sjokolade, mineralvann, reklame til effektsalg kommer kinodriften direkte til gode.
Den sunne økonomiske driften av Bergen kino gav i mange år pene overskudd som Bergen Kommunen nøt godt av i By- budsjettet, ved at det ble tatt ut utbyttet i millionklassen som gikk rett i Bykassen og som ble brukt til andre gode formå.. Dette endret seg imidlertid etter ombyggingen av Konsertpaleèt som ble ganske kostbar og en måtte derfor finne andre måter å sikre fellesskapet økonomiske interesser på. Løsningen ble at Bergen Kino, etter forslag fra meg og Venstre solgte kinosenteret på Engen til Kommunens pensjonskasse med en langsiktig leieavtale som sikret kinodriften. På den måten fikk kommunen som eneeier av Kinoen frigjort kapital som kunne brukes på andre prioriterte områder og pensjonskassen overtok et bygg med en langsiktig leieavtale som gav dem stabile inntekter.
I forbindelse med byggingen av kinosenteret i Magnus Barfotsgate ble de det tatt opp et større lån som førte til at Kinoen ikke har væ i stand til å gi utbytte fra driften på samme måte som tidligere. Men etter hvert som låne nå nedbetales er det på tide å stille spørsmål om ikke Kommunen på nytt skal be Pensjonskassen vurdere om de vil kjøpe kinosenteret i Magnus Barfotsgate og leie det tilbake til Bergen Kino. På den måten får Byrådet frigjort kapital som de kan bruke til gode investeringsformål i for eksempel skolebygg og etter hvert kunne vi også ta ut utbytte av kinodriften og ikke minst kommunen slipper å selge deler av kinoen til et utenlands kinoselskap som allerede i media er blitt omtalt som både griske og kontrollerende og som vil kreve avkastning av investeringen sin fra dag en. Eller vil Byrådet foretrekke å selge Høns i regnvær og gå glipp av halvparten av et fremtidig utbytte fra Bergen Kino som kan brukes til for eksempel å styrke det øvrige kulturlivet i Bergen?
Hans-Carl Tveit,
gruppeleder for Venstre