Venstre forstår godt at Svelviks økonomiske situasjon kan brukes som brekkstang for å underbygge et negativt svar, og når kommunen i tillegg ikke ser seg i stand til å kunne tilby boliger, – ja da hjelper det lite med uttalt godvilje fra talerstolen.
Det blir ofte hevdet at det er en økonomisk belastning for kommuneøkonomien å ta i mot flyktninger. Tilfellet er imidlertid at mottak og bosetting av flyktninger som oftest er et nullregnskap for kommunene.
Flyktningehenvendelsen har blitt behandlet av flere Vestfold-kommuner i november. Stokke kommune hadde flyktningesaken til behandling for ca 2 uker siden, og sa ja til 45 flyktninger i perioden 2011-14 samt ja til kjøp av 3 boliger for å avhjelpe boligmangelen. Den økonomiske situasjonen er også svært anstrengt i Stokke, men det framkom samtidig at kommunen faktisk hadde lavere utgifter med mottak for flyktninger. I Stokke har man også god erfaring med å ta i mot enslige og bosette disse i bofellesskap.
Nabokommunen vår Sande, vedtok å ta i mot 10 flyktninger i 2011 da behandlet saken, mens Venstre og SV foreslo å imøtekomme anmodningen om bosetting av 15 flyktninger neste år, og totalt 45 i perioden fram til og med 2014.
Det blir derfor litt for enkelt å bruke økonomi og mangel på boliger som hovedgrunner til å si nei. Det ble også reist spørsmål om at Svelvik burde kommet lenger med kartleggingen av boliger. Hva med å rådføre seg enda bedre med andre kommuner i fylket som har fått det til?
Når det tydeligvis er god vilje hos flere i kommunestyresalen, burde vel dette kunne omgjøres til vedtak og handling?
Sonja Eidesmo
Leder Svelvik Venstre