Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd ble lagt fram i 2002. Allerede da var diskusjonen stor om pelsdyrnæringen kunne forsvares. Daværende landbruksminister Lars Sponheim gjorde det klart da meldingen ble lagt fram at pelsdyrnæringen hadde 10 år på seg til å vise at de kunne drive i tråd med etiske krav.
Dyrevernmeldingen la en etisk plattform som grunnlag for hold av dyr i Norge. Den etiske plattformen har disse punktene:
Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte.
Personer som har dyr i sin varetekt, skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Personer som har dyr i sin varetekt, har ansvaret for at dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får forsvarlig hjelp ved sjukdom og skade.
Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet.
Funksjonsfriske dyr — fysisk og psykisk — skal være en forutsetning for alle typer avl.
Før nye tekniske løsninger tas i bruk, skal det sannsynliggjøres at de ikke medfører redusert dyrevelferd. Nye driftsformer må belaste dyrene minst mulig.
Pelsdyrnæringen fikk 10 år på seg til å rette opp situasjonen. Stortinget fulgte opp dyrevernsmeldingen og gjorde etter innstilling fra næringskomiteen et klart flertallsvedtak i mai 2003:
«Komiteen vil peke på at pelsdyrnæringen er en sterkt omdiskutert næring. Årsakene er flere, men en av dem er at dyrene holdes i bur over bakken, og at forholdene medfører innskrenket bevegelsesmulighet og liten mulighet til å utøve annen normal atferd, herunder behov for sysselsetting og sosiale relasjoner.
Komiteen viser til at det i meldingen foreslås å gi næringen ti år på å gjøre driftssystemene ennå bedre, bl.a. ved at systemene gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd, samt at dyrenes nærmiljø må berikes vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforskning og aktivitet, og gir mulighet for skjul hele året og ønsket sosial kontakt med andre dyr.
Komiteen viser videre til at det foreslås å innføre avlstiltak og stell som fremmer tillitsfulle dyr, og at avl ikke må fremme arvelige defekter.»
-Det er ingen tvil om at enkelte i næringen har forsøkt å bedre situasjonen for dyrevelferden de siste årene. Det må imidlertid konstateres at dette ikke har vært nok. Dette har nok sammenheng med at Stortingets retningslinjer stiller så strenge krav til blant annet burtypen at økonomien i næringen for svinner. Vi trenger uansett ikke flere avsløringer om at dyrevelferden ikke er tilstrekkelig, sier Solum Larsen.
-Det forteller en hel del at Den norske Veterinærforeningen helt siden 2001 har vært kritisk til pelsdyrnæringen, og vedtok i 2009 å be om at næringen legges ned. Veterinærene må lyttes til.
Det er det etiske grunnlaget for dyrehold som nå bør løftes fram. For alle som er enig i at dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt, slik Venstre legger til grunn, er tiden mer enn overmoden: Pelsdyrnæringen må nå legges ned, sier Solum Larsen.
Les mer i Aftenbladet, her >>