Venstres grunnsyn er at dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt. Dette kan vi ikke se er situasjonen i pelsdyrnæringen.
Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd ble lagt fram i 2002. Allerede da var diskusjonen stor om pelsdyrnæringen kunne forsvares. Daværende landbruksminister Lars Sponheim gjorde det klart da meldingen ble lagt fram at pelsdyrnæringen hadde 10 år på seg til å vise at de kunne drive i tråd med etiske krav.
Dyrevernmeldingen la en etisk plattform som grunnlag for hold av dyr i Norge. Den etiske plattformen har disse punktene:
•Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte.
•Personer som har dyr i sin varetekt, skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Personer som har dyr i sin varetekt, har ansvaret for at dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får forsvarlig hjelp ved sjukdom og skade.
•Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet.
•Funksjonsfriske dyr — fysisk og psykisk — skal være en forutsetning for alle typer avl.
•Før nye tekniske løsninger tas i bruk, skal det sannsynliggjøres at de ikke medfører redusert dyrevelferd. Nye driftsformer må belaste dyrene minst mulig.
Stortingsmeldingen hadde klare mål og strategier:
«Gjeldende regelverk foreslås gjennomgått med sikte på å sikre at rev holdes i driftssystemer som gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd. Dyrenes nærmiljø må berikes vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforskning og aktivitet, og gir mulighet for skjul hele året, oversikt over omgivelsene og ønsket sosial kontakt med andre dyr. Driftssystemene må oppfylle disse målene innen 10 år. Avlstiltak og stell må fremme tillitsfulle dyr og avl må ikke fremme arvelige defekter. Håndtering av dyrene må kunne skje uten unødig bruk av tvangsmidler. Situasjoner som representerer en stor belastning for dyrene og som ikke er helt nødvendige for driften, for eksempel livdyrutstillinger, må forbys.»
«Likeledes, når det gjelder mink, foreslås at regelverket gjennomgås og at det i regelverket presiseres at mink skal holdes i driftssystemer som bedre ivaretar dyrenes atferdsbehov. Nærmiljøet må berikes ved større areal og en innredning som stimulerer til utforskning og aktivitet. Driftssystemene må oppfylle disse målene innen 10 år. Situasjoner som representerer en stor belastning for dyrene og som ikke er helt nødvendige for driften, for eksempel livdyrutstillinger, må forbys. Alternative avlivingsmetoder bør utredes.»
Som reportasjene nå igjen har vist, avles pelsdyr som rev og mink fram i nettingbur. I denne typen oppdrett har dyrene ingen mulighet for å hevde territorium, eller opprettholde naturlig avstand til andre dyr. Dyrene har liten mulighet for naturlig aktivitet. Det er derfor det er mulig å finne eksempler på abnorm atferd, som å bite på egen kropp, slikke av pels eller i verste fall tygge av seg kroppsdeler. En annen enda mer vanlig atferd er klare mentale skader som skaper handlingsmønstre som gjentas. Andre dyr reagerer med apati. Dette er heller ikke naturlig atferd for ville arter som rev og mink.
Pelsdyrnæringen fikk 10 år på seg til å rette opp situasjonen. Stortinget fulgte opp dyrevernsmeldingen og gjorde etter innstilling fra næringskomiteen et klart flertallsvedtak i mai 2003:
«Komiteen vil peke på at pelsdyrnæringen er en sterkt omdiskutert næring. Årsakene er flere, men en av dem er at dyrene holdes i bur over bakken, og at forholdene medfører innskrenket bevegelsesmulighet og liten mulighet til å utøve annen normal atferd, herunder behov for sysselsetting og sosiale relasjoner.
Komiteen viser til at det i meldingen foreslås å gi næringen ti år på å gjøre driftssystemene ennå bedre, bl.a. ved at systemene gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd, samt at dyrenes nærmiljø må berikes vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforskning og aktivitet, og gir mulighet for skjul hele året og ønsket sosial kontakt med andre dyr.
Komiteen viser videre til at det foreslås å innføre avlstiltak og stell som fremmer tillitsfulle dyr, og at avl ikke må fremme arvelige defekter.»
Det er ingen tvil om at enkelte i næringen har forsøkt å bedre situasjonen for dyrevelferden de siste årene. Det må imidlertid konstateres at dette ikke har vært nok. Dette har nok sammenheng med at Stortingets retningslinjer stiller så strenge krav til blant annet burtypen at økonomien i næringen forsvinner. Vi trenger uansett ikke flere avsløringer om at dyrevelferden ikke er tilstrekkelig.
Det forteller en hel del at Den norske Veterinærforeningen helt siden 2001 har vært kritisk til pelsdyrnæringen, og vedtok i 2009 å be om at næringen legges ned. Veterinærene må lyttes til.
Det er det etiske grunnlaget for dyrehold som nå bør løftes fram. For alle som er enig i at dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt, slik Venstre legger til grunn, er tiden mer enn overmoden: Pelsdyrnæringen må legges ned.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>