I ulike undersøkelser om innbyggernes vurdering av de offentlige tjenestene plasseres bibliotekene som oftest på topp. De fleste forbinder naturlig nok biblioteket med et sted man kan låne bøker. Et bibliotek representer imidlertid et mangfold av tjenester og aktiviteter. Når kommunen satser på bibliotek er det en satsing på kultur, kunnskap, det er satsing på integrasjon, det er satsing på næringsutvikling og det er satsing for å styrke tilbudet til eldre, funksjonshemmede og barn og ungdom. I dette perspektivet er biblioteket en viktig ressurs for kulturtilbud, kompetanseheving, næringsutvikling, velferd og trivsel i kommunen. Selv om bibliotekene har viktige kulturelle oppgaver, vil det være viktig å framheve bibliotekenes muligheter i forhold til lokale kunnskapsbehov og utviklingsstrategier.
Venstre sitt partiprogram 2009-2013 vil:
– At staten skal bidra med midler for å ruste opp og styrke folkebibliotek og skolebibliotek gjennom forpliktende opptrappingsplaner i tråd med Bibliotekreform 2014.
– Revurdere innkjøpsordningene, og utvide dem blant annet til å gjelde nye digitale medier.
– Styrke det flerspråklige bibliotek og flerkulturelle bibliotekprosjekter.
– Styrke de nasjonale leseprosjektene.
– Støtte etableringen av en nasjonal språkbank.
– Opprettholde støtteordningen for distriktsbokhandlene.
Kommuner som har satset på sine bibliotek har ofte funnet fram til nye løsninger som er knyttet til lokale behov for utvikling. Noen tjenester må selvsagt alle folkebibliotek tilby. Alle lokalsamfunn trenger mennesker som er gode til å lese og opptatt av å lære. Hvilke andre tjenester biblioteket skal tilby, vil sikkert variere fra sted til sted. Hvert enkelt folkebibliotek vil kunne utvikle sitt tilbud og sin profil. Men uansett profil skal tjenestene være tilgjengelige for alle. Bibliotek skal være trygge, inkluderende og stimulerende for alle grupper i samfunnet. Hvis kommunen satser på en inkluderende politikk, er biblioteket godt plassert for å bidra til integrasjon og fellesskap.
Ikke alle kommuner tar konsekvensen av dette og utnytter de mulighetene bibliotekene gir. Noen steder blir bibliotekene oppfattet som en ren utgiftspost på budsjettet, andre steder blir folkebibliotekene løftet opp og fram, fordi framsynte folkevalgte ser mulighetene som ligger i strategisk satsing.
Norsk Bibliotekforening vil oppfordre alle partier til å sette bibliotekpolitikken inn i sine kommune- og fylkestings-program. Sammen med dette brevet finnes en liste med formuleringer som Norsk Bibliotekforening har brukt i sine politiske dokumenter. Kontakt: NBF avd. Hedemark, Per Olav Sanner, Gerhard Munthes gate 37, 2318 Hamar – Stange bibliotek, Skolegaten 1, 2335 Stange
Tlf.arb. 62 57 31 00, mobil. 91 60 71 90
Lykke til med programarbeidet.
Generelt:
– Allment tilgjengelige og offentlig bibliotek, er grunnleggende for ytringsfrihet og demokrati. Publikum skal ha gratis tilgang til informasjon i enhver form gjennom bibliotekene. Kultur- og verdiformidling er en viktig del av bibliotekenes virksomhet. Bibliotekene må ha mulighet til å formidle litteratur, kunst, kultur og verdier til alle grupper i samfunnet, og de har et spesielt ansvar for å styrke mangfoldet av kulturelle uttrykk. Bibliotekene har også et ansvar i arbeidet med å styrke språkkompetansen i Norge.
– Bibliotekene er sentrale samfunnsaktører som sikrer alle gratis tilgang til oppdatert kunnskap og rike kulturtilbud.
– Bibliotekene er en viktig drivkraft for å utvikle demokratiet og er sentralt for kreativitet, kunnskapsproduksjon og økonomisk vekst.
– Bibliotekene legger forholdene til rette for en bred og opplyst offentlig samtale.
– Hele biblioteksektoren er en nasjonal allmenning for kunnskap og kultur i trykte og digitale medier.
– Bibliotekene har en ledende rolle i å utvikle nettbaserte tjenester og digitalisere kunnskap og kultur med særlig tilknytning til Norge.
– Bibliotekene er viktige møtested for alle grupper i samfunnet, tilbyr publikum aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale.
IKT- til alle
– Bibliotekene skal sørge for at alle grupper i befolkningen får anledning til å utnytte de digitale ressursene – til innovasjon, læring, personlig berikelse og politisk samarbeid.
– Gode bibliotek er en forutsetning for kvalitet i læring, kunnskapsformidling og forskning. Gode modeller for bibliotekopplæring i alle skoleslag kan sikre at bibliotek er en sentral og integrert del av utdanningssystemet fra grunnskole til høyere utdanning.
– Bibliotekene skal bidra til å utjevne det digitale gap i befolkningen ved å sikre alle tilgang til digital informasjon og tilby oppdatert teknologi og kompetansehevende tiltak. Bibliotekene skal også bidra til å fremme bruk av åpne standarder og universelt utformete løsninger.
Kulturformidling
– Biblioteket er en kulturinstitusjon og generell kunstformidler i små og store kommuner. Gjennom å stille sitt materiale til disposisjon for befolkningen og ta initiativ til ulike aktiviteter og formidlingsstrategier, bidrar bibliotekene til å skape et offentlig rom hvor kunst og kulturuttrykk kan komme til syne.
– Grunnleggende i all kunst er et sterkt uttrykksbehov. Kunsten bygger bro mellom individet og fellesskapet, og den stimulerer og utvikler sanseopplevelsene og tankene våre. Kunsten skaper grunnlag for en alternativ erkjennelse av livet og samfunnet. Bibliotekene kan gjennom sin formidling utvikles til å bli den viktigste arena for meningsfull presentasjon av ulike typer kunst over hele landet.
Litteraturformidling og lesing – Bibliotekenes tradisjonelle rolle som litteraturformidler og som kunst- og kulturarena er en viktig identitetsskaper for befolkningen. Bibliotekene har en særlig erfaring og betydning som formidler av eldre og nyere litteratur til alle aldersgrupper og særlig til barn og unge. All leseforsking tilsier at et bredt tilbud av bøker kombinert med offensive formidlingsprogram øker både leselyst og leseevne blant barn og unge – Det er nødvendig at biblioteket arbeider med å utvikle lesersørvis som omfatter hele befolkningen og ikke bare barn og unge. Lesning er ikke bare en ferdighet, men et kunnskapsområde. Videre kan ikke skjønnlitteraturen reduseres utelukkende til en opplevelse, det vesentligste ved den er at den gir erfaringsbasert kunnskap. Lesning av skjønnlitteratur bidrar til å styrke befolkningens evne og muligheter til å erfare og delta i det norske og flerkulturelle samfunnet, og det er bibliotekets oppgave å ivareta bredden i litteraturtilbudet.
Integrering og universell utforming – Biblioteklokalenes utforming er viktige med tanke på bibliotekene som formidlingsarena. Det må stilles krav til universell utforming av alle biblioteklokaler. Utstillinger, innredning, presentasjon av bøker og andre medier i bibliotekene bidrar til formidling. Det gjør også forfatterbesøk, foredrag, forestillinger og andre aktiviteter. Den viktigste formidlingen foregår i møtet mellom bruker og bibliotekar. Bibliotekenes kompetanse i formidling må videreutvikles – Et flerkulturelt samfunn betyr at kulturene møtes og utvikles slik at nye kulturer skapes Flerkulturell aktivitet i bibliotekene omfatter både det å tilrettelegge for minoritetsgrupper både språklig og innholdsmessig, det betyr også å tilrettelegge det norske for innvandrere, og å tilby det etablerte norske samfunnet flerkulturelle bidrag i forskjellige uttrykksformer (litteratur, film, bilder, musikk). Bibliotekene skal være møteplasser som kan gi mulighet for gjensidig påvirkning som kan bidra til et flerkulturelt samfunn.
Regional utvikling – På regionalt nivå skal den regionale bibliotektjenesten være et utviklings- og kompetanseorgan for alle bibliotek i egen region. Den regionale tjenesten behøver ikke være knyttet til ett bestemt bibliotek, men det må knyttes opp til det folkevalgte regionale forvaltningsnivået. De regionale aktørene skal være pådriver for økt samarbeid.