Her er hele Helge Solum Larsens innlegg i mandagens bystyremøte (Innlegget må kontrolleres mot framføring):
Ordfører, bystyre
Det er en omstridt sak vi har til behandling. Spørsmålet om å etablere en sti i strandsonen fra Boganesstraen til Frøystad gård har versert som sak i mange tiår. Bare denne perioden har saken vært til behandling i kommunalstyret for byutvikling hele seks ganger. Jeg mener tidspunktet er overmodent for at bystyret i Stavanger konkluderer.
Reguleringsplan 1811, som bystyret nå har til behandling inneholder mye mer enn bare spørsmålet om sti.
Planen vi har på bordet startet da også som to separate saker i byutvikling, både regulering av tursti og trafikksikkerhetstiltak i gaten Gauselvågen. Å se disse forholdene i sammenheng var da også det første vedtaket kommunalstyret fattet, tilbake i mars 2008. Dette stilte alle partigrupper i byutvikling seg bak.
Vurderingen i byutvikling var også allerede fra starten at reguleringsplan her måtte sikre den verneverdige bebyggelse og hager og at store områder derfor måtte reguleres til spesialområde bevaring. Dette har også siden blitt understreket gjennom forslaget til kommunedelplan for kultuminner, der området er vist som hensynssone 33.
Videre var det enighet om store sjøområder måtte vises som spesialområde naturvern. Dette skal sikre det biologiske mangfoldet og særlig områdets rike fugleliv. Hensynet til det biologiske mangfoldet er også siden understreket gjennom handlingsplanen for biologisk mangfold.
De første formelle planutkast kom til behandling i juni 2008 og ni av kommunalstyrets 11 medlemmer valgte å legge alle alternativer ut til offentlig høring. Flertallet var overtydelig at saken skulle belyses i sin hele bredde. Flertallspartiene Høyre, Ap, Venstre og KrF valgte også å gi detaljerte styringssignaler til administrasjonen om hva en endelig plan måtte inneholde. Vi tok utgangspunkt i restriktive bestemmelser for turstisaker andre steder i byen og la disse til grunn for denne planen.
Da saken på ny kom til behandling i november 2009, utarbeidet partiene Høyre, Ap og Venstre et nytt forslag til løsning. Kompromissforslaget gikk ut på at det i det omstridte delstrekk B skal være en sti langs sjøen slik overordnede planer lenge har slått fast og at bredden av denne skal begrenses. For delstrekk A ble det slått fast at dagens situasjon videreføres av hensyn til naturvernområdet i sjø og strandsone, og i delstrekk C skal dagens opparbeidede turvei innreguleres og ikke flyttes.
Fylkesmannen i Rogaland har gitt flere uttalelser i løpet av kommunens arbeid med planen.
Et engasjement fra Fylkesmannen for å sikre gjennomføring av en tursti som sørger for tilgjengelighet langs strandsonen er slik jeg ser det naturlig. Det ville vært svært vanskelig hvis fylkemannen hadde holdt fast ved at hagene i delstrekk B skulle reguleres til friområder, spesielt når et politisk flertall i Stavanger ville sikre tilgjengeligheten for allmennheten her og regulere området til spesialområde bevaring. Jeg synes derfor det var et avgjørende øyeblikk for saken da fylkesmannen trakk den innsigelsen.
For Venstre har tilgjenglighet, kulturminnevern og biologisk mangfold vært de sentrale temaer fra starten av arbeidet med denne planen. Jeg mener alternativ 3 ivaretar disse hensynene!
Oppsummert Ordfører, så er hovedinnholdet i det bystyret nå bør vedta; en plan der naturvernområde og biologisk mangfold står i sentrum for delstrekk A. I dette området skal det selvsagt ikke foretas tiltak i strid med verneformålet.
For deltrekk B anlegges det en sti med bredde på mellom 1,5 til max 2,5 meter, med stedstilpasning fra eiendom til eiendom, her vil byantikvaren spille en viktig rolle.
For deltrekk C eksisterer stien i dag, og denne opprettholdes. Også her blir sjøområdene regulert til naturvernformål.
Disse forholdene vil på ny bli presisert i et eget tilleggsforslag om representanten Hernes vil gjøre nærmere rede for. Tilleggsforlaget er i tråd med vedtak gjort tidligere i byutvikling og reguleringsplanens bestemmelser og jeg har ingen problemer med å anbefale bystyret å støtte et slikt tilleggsforslag.
Jeg synes det også er grunn til å minne om at å avvise denne planen vil være å gi sin støtte til eksisterende plan for området: Den inneholder ikke et utvidet vern av naturområder og kulturminner. Den innholder også tursti for store deler av delstrekk B, uten at denne kan opparbeides. Det ville vært særdeles beklagelig.
Denne saken har nå fått en god balanse mellom hensynet til den enkelte grunneier og fellesskapets interesser. Jeg anbefaler sterkt bystyret om å gi sin tilslutning til planforslaget.
Jeg vil med dette ta opp rådmannens forslag til vedtak:
Plan 1811, Reguleringsplan for Strandsonen fra Boganesstraen til Frøystad gård, alternativ 3, med plankart og bestemmelser begge datert 22.01.2010, og begge sist revidert 15.09.2010 vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan-og bygningsloven (1985) § 27-2.
—
Representanten Hernes fra Høyre fremmet på vegne av flere følgende tilleggsforslag, som fikk det samme antall stemmer som reguleringsvedtaket:
Bystyret vil forøvrig peke på følgende i de forskjellige delstrekkene:
Delstrekk A
Det tillates ingen inngrep som kommer i konflikt med planreguleringens bestemmelser om vern av sjøområde og strandsone.
Delstrekk B
Turstien opparbeides i henhold til krav om universell utforming, men bredde på ferdig sti skal ikke være mer enn 1,5 til maksimalt 2,5 meter.
Endelig valg av trase for tursti gjøres på grunnlag av lokal stedstilpasning i samarbeid med byantikvaren, på grunnlag av innspill fra den enkelte grunneier.
Det kan legges opp til skjermingstiltak mot bebyggelse og uteområder i samråd mellom grunneier og byantikvar, og også markere hva som er tursti, og hva som er private områder.
I forbindelse med gjennomføring av planen kan det drøftes med grunneiere å legge til rette for skjermede bryggeområder som en kompensasjon for tap av områder med kveldssol, dette med basis i reguleringsbestemmelsene.
Delstrekk C
Allerede opparbeidet tursti skal sikres mot utvasking.