Venstre har lenge vært opptatt av å sikre flere lærere tilgang på etter- og videreutdanning, men dessverre har mange kommuner ikke råd til å være med på spleiselaget staten har lagt opp til for å få til dette, og på bakgrunn av det foreslo representantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande å øke den statlige finansieringa. Dessverre fikk ikke forslaget støtte fra regjeringspartiene, og i debatten vektla Trine Skei Grande hvordan de rødgrønne partiene gang på gang prioriterer andre ting enn gode lærere i skolepolitikken. Hele debatten kan du lese her, under finner du størstedelen av Skei Grandes innlegg fra Stortingets talestol.
Må øke statens andel av finansieringa
– Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Og det sier alle partiene at man er enig i. Likevel ser man at det er helt andre ting regjeringen satser på. Fokuset er helt annerledes. Vi ønsker lovfesting av lærernes kunnskap — i stedet er det andre ting man lovfester. Jeg skal komme tilbake til det, men først de viktige forslagene, sa Skei Grande.
– Vi trenger en plan for opptrapping av etter- og videreutdanninga. Den må man få til sammen med kommunene. Når vi nå ser at kommunene ikke bruker det tilbudet som ligger der, må vi jo gjøre noe. Vi må ha noen tiltak for at kommunene faktisk bruker tilbudet. Vi vet at grunnen til at kommunene ikke bruker det er ikke fordi kommunene ikke vil. Grunnen til at det ikke blir brukt er ikke fordi lærerne ikke vil. Det er andre ting som skal til, og det er derfor man burde ha økt den statlige finansieringa, for å få flere til å bruke det — for å få bedre lærere og for å få bedre resultater, sa hun.
Må prioritere det viktigste først
– Og så: Det at SV ikke skjønner prioritering, skal jeg ikke anklage SV for — det har det egentlig aldri gjort. Men det som er viktig å forstå, er at her er det snakk om prioritering, og kanskje de
andre partiene forstår det. For vi vet at den viktigste innsatsfaktoren er lærerne. Vi vet at lærernes kunnskap er det viktigste vi kan bidra med for å få skolen til å bli bedre. Hvorfor lovfester man da andre ting? Nå har man hatt fem år på seg, og hva er det man har lovfestet? Jo, man har lovfestet frukt og grønt — det være seg bananer, pærer eller hva det er. Det er så viktig at det lovfester vi. Det var den første lovfestinga innenfor skolesektoren til denne regjeringa. Det går det ikke an å komme fra. Det at det koster noen hundre millioner kroner, går det heller ikke an å komme fra — ca 250 mill. kr. Det var det denne regjeringa syntes var viktigst. Det er et ugjendrivelig faktum, sa Skei Grande.
Utvidet timetall og leksehjelp
– Det andre man satser på, er å utvide timetallet — når man vet at man ikke har lærere. Man vet at læreren er den viktigste innsatsfaktoren, men hva bruker man penger på? Jo, flere timer med lærere som ikke fins. Og det siste man gjør, er å satse på leksehjelp med ufaglærte. Man vet at lærere er det viktigste, så hva er det tredje regjeringa satser på? Jo, leksehjelp med ufaglærte. Det er tre viktige prioriteringer, det er tre store utdanningspolitiske løft. Da går det ikke an å stå her og si at det er lærere som er viktigst, for da er det faktisk frukt og grønt, flere timer og leksehjelp med ufaglærte som er viktigst. Det er en klar prioritering, sa hun.
Gir elevene bananer, ikke gode lærere
– Jeg skjønner at det er morsomt å lage vitser om bananer, men det er faktisk det man gir elevene. Man vet at det er kloke lærere man skal gi dem, og så er det ikke det man satser på. Det eneste man har gjort, er å videreføre det som allerede lå i Kunnskapsløftet når det gjelder etter- og videreutdanning av lærere. Det må jeg i all beskjedenhet si at jeg er glad for, for det var Venstres store seier i Kunnskapsløftet da vi satt i regjering. Men vi mener at det må til mer, og når det en har, er større handlingsrom, syns jeg at dette hadde vært en mye bedre satsing enn de prioriteringene som regjeringa har. Det heter prioritering, og det kan gjerne SV få et kveldskurs i, hvis de ønsker det, avsluttet Skei Grande.