Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Vi er en del av en internasjonal idétradisjon som går tilbake til opplysningstidas humanisme på 16- og 1700-tallet, med krav om frihet fra tvang og vilkårlig styre. Men formelle friheter alene ga ikke alle virkelig frihet og et verdig liv. Derfor vokste den sosiale liberalismen fram på 1800-tallet, med krav om en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle. Venstre ble dannet i 1884, der frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre er den viktige kjernen. Dette danner grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten.
Fram mot vår tid har liberalismen utviklet seg videre. Dens grunnleggende ideer om menneskerettigheter, maktspredning og samfunnsorganisering har fått stort gjennomslag. Fremdeles er det mye som skiller et sosialliberalt parti fra andre partier. Venstre ønsker en stat som aktivt bekjemper sosial urettferdighet i samfunnet. Samtidig ønsker vi å unngå at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet.
Den sosiale liberalismen står aldri stille, men er i stadig utvikling. Samfunnet forandrer seg stadig hurtigere. Det gjør det enda viktigere å klargjøre hvilke prinsipper som ligger til grunn for et liberalt standpunkt. Globaliseringen skaper behov for politikk som er universell og ikke begrenset av landegrenser. Menneskeskapte trusler mot livsgrunnlaget på jorden gjør det tvingende nødvendig med en radikal miljøpolitikk.
Venstre har et detaljert arbeidsprogram for hver stortingsperiode. Dette prinsipprogrammet konsentrerer seg om de grunnleggende liberale prinsipper, og gir Venstres svar på noen av de viktigste utfordringene i årene framover. Det viser betydningen av en sosial og kjempende liberalisme for framtida.