Frihetens infrastruktur – Det liberale samfunnssystemet

Alle mennesker har behov for å høre til i fellesskap, og det er sammen med andre den enkelte kan finne og forme sin egen vei til et godt liv. Et samfunn som er åpent, desentralisert og mangfoldig gir best rom for personlig frihet. Det gjør det også lettere for flere å føle seg som fullverdige borgere.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

We are the world

Foto: juliaf, sxc.hu

En liberal reformpolitikk må forsterke og videreutvikle de grunnleggende samfunnsinstitusjonene som gir den personlige friheten og den sosiale rettferdigheten et reelt innhold — det liberale systemet. Dette har fire grunnpilarer:

Demokratiet — som gir borgerne den endelige makten i samfunnet og etablererer politiske spilleregler som gjør det mulig å kontrollere myndighetenes maktutøvelse og forandre samfunnet på fredelig vis.

Rettsstaten — som gir likhet for loven, garanterte rettigheter og alminnelig rettssikkerhet gjennom uavhengige domstoler. Rettsstaten setter også grenser for maktutøvelse, enten det gjelder staten, organiserte interesser eller enkeltmennesker.

Markedsøkonomien — som gjennom åpen konkurranse, eiendomsrett, innovasjon og forbrukervalg skaper valgfrihet og velstand og på sitt beste også sprer makt og bidrar til desentralisering. Demokratiske beslutninger må sette rammer for markedsøkonomien.

Det uavhengige sivile samfunnet — som omfatter alle former for frivillig samarbeid og samfunnsdannelse mellom mennesker basert på felles interesser og verdier. Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn og den kritiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape.

Venstre ser disse pilarene og deres mangfold av selvstendige organisasjoner og institusjoner som frihetens infrastruktur. Hver på sin måte bidrar de til utvikling i samfunnet. Fordi de samtidig griper inn i hverandre og setter grenser for hverandre, skaper de et rom for personlig frihet. For eksempel forhindrer rettsstatens vern om minoriteter at et tilfeldig flertall i en demokratisk forsamling kan frata et mindretall grunnleggende rettigheter.

Velferdssamfunnet er skapt i samspillet mellom disse grunnleggende samfunnsinstitusjonene. I dag er det naturlig å se velferdssamfunnet som en like fundamental forutsetning for et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Innenfor velferdsstaten er den offentlige skolen den mest sentrale institusjonen, som møteplass for mennesker med ulike bakgrunn og viktigste arena for kunnskap og dannelse i samfunnet.

Ann-Christin Kippersund Willumsen

Trykt i Hamar Arbeiderblad 28. august 2013

Klikk her for å komme til forsiden

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**