Et sterkt velferdssamfunn med personlig ansvar

Velferdssamfunnets tjenester skal i all hovedsak være offentlig finansiert og et offentlig ansvar, men de kan på mange områder leveres av andre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Utfordringer
Velferdsstaten kommer under press, blant annet fordi vi får flere eldre og forholdsvis færre i arbeidslivet. Samtidig blir det mulig å gi behandling for stadig mer. Venstre vil fortsatt ha gode, generelle ordninger, men de må legge mer vekt på hva den enkelte trenger og kan gjøre for å mestre eget liv.

Mer til dem som trenger det mest
Noen mennesker trenger mer hjelp og annerledes hjelp enn folk flest. Det skal de få. Samfunnet skal ikke være så firkantet at mange mislykkes på skolen, faller utenfor i arbeidslivet eller må kjempe mot systemene for å få sine rettigheter.

Et inkluderende fellesskap må ha aktive deltakere
Innvandrere er en berikelse for det norske samfunn. De fleste innvandrere og deres barn er godt inkludert. Like fullt står altfor mange innvandrere utenfor viktige deler av fellesskapet og utsettes for diskriminering.

Venstres politikk

Venstre vil beholde gode universelle velferdsordninger. Disse må bli enklere og mer oversiktlige. Sosialhjelp og andre grunnleggende støtteordninger kan slås sammen, sees i sammenheng med skattesystemet, og fungere som en garantert minsteinntekt, en borgerlønn, for alle. Fast arbeid er ingen forutsetning for å være fullverdig samfunnsborger, men alle støtteordninger skal motivere til arbeide eller andre bidrag til fellesskapet.

Trygd og arbeid skal kunne kombineres på mange måter, og det offentlige skal kunne utvise skjønn til den enkeltes beste. Det skal kunne ytes mer til mennesker som tar ansvar for å komme bort fra avhengighet av offentlig trygd og støtte. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause.

Respekten for menneskets integritet fordrer at det er mennesket selv som fatter beslutningene om eget liv og egen kropp, så lenge det er helsemessig beslutningskompetent og fri fra ytre press. Dette innebærer en rett til å avslutte medisinsk behandling, også når dette medfører en fremskynding av døden. Den som blir syk skal uansett ha krav på hjelp, for psykiske så vel som fysiske lidelser. Ingen har krav på enhver form for behandling som er teknologisk eller medisinsk mulig, hvis den samtidig er etisk uforsvarlig.

Klikk her for å komme til forsiden

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**