I 2008 inngikk regjeringspartiene Klimaforliket med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Avtalen forutsetter en sterkere satsing på flere områder, blant annet på fornybar energi, på forskning og teknologiutvikling, og tiltak for å redusere utslippene fra transportsektoren. Avtalen sier også at Norge skal kutte de nasjonale klimagassutslippene betydelig.
Flere av de konkrete tiltakene som ble avtalt i forliket er ikke fulgt opp. Den økte innsatsen mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland skal, i følge avtalen, ikke gå på bekostning av dagens norske innsats mot internasjonal fattigdom. Med statsbudsjettet for 2011 øker derimot avstanden til målet om bistand når vi trekker fra innsatsen mot avskogning og klimatiltak i fattige land.
Klimaforliket har hatt stor betydning når det gjelder å utnytte forskningsmulighetene innenfor fornybar energi og CO2-fangst og lagring. Et sentralt element i forliket er økte bevilgninger til klimaforsking på minimum 600 millioner i året, gjennom en opptrappingsplan. Men Regjeringens forslag til statsbudsjett er et dårlig budsjett for forskning generelt, og klimaforskning spesielt. For 2011 er det foreslått en reduksjon på 37 millioner.
Dette reagerer Venstre kraftig på, og oppfatter dette som et brudd på klimaforliket. De rødgrønne partiene må rette dette opp når Stortinget nå skal behandle budsjettet. Lar de være, aksepterer de at klimaavtalen ikke følges opp. Det vil være et stort tilbakeslag for den brede politiske enigheten i klimaarbeidet.
I januar i fjor vektla statsråd Tora Aasland overfor Stortinget at innspillene fra arbeidsgruppen Klima21 skulle konkretisere opptrappingsplanen for klimaforskning. I februar i år la gruppen frem en konkret anbefaling om en milliard kroner mer til klimaforskning innen 2015.
Det er svært skuffende at regjeringen ikke følger opp sine egne løfter, både for velgerne og for partnerne i klimaforliket. Forslaget til statsbudsjett vil ramme viktige satsningsområder fra Klima21. Dette kommenteres også fra Forskningsrådet:
"Selv i et ellers svakt budsjett burde det vært en selvfølge å opprettholde det bevilgningsnivået som klimaforliket sikret til energi- og klimaforskning, og i tillegg følge opp det viktige strategiarbeidet i Klima21".
Venstre mener Regjeringens brudd på klimaforliket føyer seg inn i rekken av andre miljøskuffelser i forslaget til neste års budsjett. Heller ikke i år får Regjeringen på plass gode virkemidler for mer fornybar energi, rensing av Kårstø eller et skikkelig grønt skatteskifte. Det er grunn til å stille spørsmål om når Regjeringen vil begynne å ta klimaforliket og klimaspørsmålet på alvor.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder i fylkestinget