Liberalt blikk på bystyremøtet — oktober 2010

Venstre endte på vippen i spørsmålet om bygge og deleforbud i Skjerstadfjorden, men valgte å forlate tradisjonelle miljøsamarbeidspartnere. Venstre sin interpellasjon mot brenning av matavfallet fikk overraskende støtte fra SV og Rødt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Venstre hadde og har tre ønsker angående Skjerstadfjorden.
1. Venstre ønsker ikke torskeoppdrett i Skjerstadfjorden
2. Venstre ønsker ny kunnskap om fjorden og felles forvaltningsplan for alle tre kommunene.
3. Venstre ønsker ikke å ramme eller unødig belaste lakseoppdrettsnæringen som etter vårt program er et ønsket element i fjordbassenget og utøver sin forvaltning og miljøansvar godt.

I juni møtet ble det lagt ned et bygge og deleforbud for Skjerstadfjorden med visjon om å få til et samarbeid med Fauske og Saltdal for å få gjennom en felles helhetlig reguleringsplan for Skjerstadfjorden. Venstre endret i junimøtet standpunkt mellom PNM og bystyrebehandlingen og var også da usikker på om bygge og deleforbud var rette veien å gå og om man ville oppnå det man ønsket. Siden juni vedtaket har administrasjonen gått en runde med nevnte kommuner, Sintef og diverse andre. Så kom saken tilbake til plan, næring og miljø komiteen med en negativ innstilling til et bygge og deleforbud. Hovedbegrunnelsen var at Saltdal og Fauske ikke ville være med, samt at dette ikke ville gi noen ny kunnskap og medføre vanskeligheter for lakseoppdrettsnæringen.

I PNM møtet gikk Arbeiderpartiet og Venstre sammen om et forslag i seks punkter som i stor grad ivaretok Venstres intensjoner og ønsket forvaltningspolitikk for Skjerstadfjorden. Presset var stort fra Frp, Krf, SV, SP og Rødt om å fortsatt velge bygge og deleforbud, men etter Venstres vurdering ville dette forslaget fra «Skjerstadfjord kammeratene» medført unødig belastning for lakseoppdrettere og medført økte unødig offentlige administrasjons kostnader på over millionen ved å starte en ny arealdel prosess som ikke ville avvike stort fra eksisterende og som IKKE ville inkl områdene i Fauske og Saltdal.

De nye argumentene, kunnskapen og endringen i forslaget fra siste behandling gjorde at Venstre fant det riktig å snu i denne saken og stemme sammen med AP og Høyre for ny kunnskap gjennom bruk av lokale kunnskapsmiljøer (høgskolen) og framtidig samarbeid over kommunegrensene (kystkartleggingsprogram). Og mot et bygge og deleforbud, men selvfølgelig ble dette dårlig mottatt av mindretallet, og tradisjonelle samarbeidspartnere i miljøspørsmål. Det viktigste for Venstre er å få til en forsvarlig ballanse mellom miljø og næring, men når ikke dette går setter partiet miljøet høyest. I forslaget til Høyre, AP og Venstre er det vår vurdering at dette er oppnådd, men bare tiden vil vise om dette er korrekt.

Frp´s sure eple

Men det politiske spillet er stort, og FrP sin reelle agenda i denne saken er ikke forståelig. Det potensielle borgelige samarbeidet fikk seg en kraftig smell i denne saken. FrP sin gruppeleder kunne før bystyrets behandling informere Venstres representant at deres gruppe/parti hadde gjort et vedtak om at det ikke er et grunnlag for samarbeid med Venstre så lenge undertegnede representerer partiet. Dette var jo selvfølgelig bare et generelt vedtak som tilfeldig kom akkurat på dette tidspunktet og hadde ingenting med Skjerstadsaken å gjøre isolert sett. Nå har ikke Venstre og Frp noe samarbeid i dagens periode (2007-2011) så hvorfor dette vedtaket ble gjort på dette tidspunkt når det isolert ikke har noe med Skjerstadsaken å gjøre er undrende. Det er mye personlige følelser i politikken skal vite

Venstre sin interpellasjon — skal vi virkelig brenne matavfallet? fikk overraskende stor støtte fra varaordføreren Kirsten Hasvoll (SV). Hun gikk lengre enn Venstre, og fremmet sågar et forslag om å be representantene i representantskapet utsette vedtak ved å sende saken om avfallshåndtering til kommunestyrene for debatt og vurdering. Bare Rødt, Venstre og SV gikk for dette forslaget, men det var positivt å få gode tilbakemeldinger på dette viktige temaet fra varaordføreren. Også Rødt´s Brigt Kristensen talte varmt for interpellasjonen fra Venstre og henviste til at tidligere bystyrer har bedt om at representantskapet tar viktige prinsipielle debatter med sine kommunestyrer før behandling. Ordføreren derimot var som forventet negativ til Venstres forslag og mente representantskapet selv måtte ta avgjørelsen om avfallshåndtering og hva som skal i forbrenningsovnen på Burøya.

En annen stor saken i oktober bystyremøtet omhandlet veitrasé i Kvalvikodden til det nye industriområdet. Denne typen saker når folks bomiljø blir berørt er engasjementet høyt. Mange interesser presset på til det siste med argumenter for og mot traseen, men flertallet inkl Venstre gikk til sist på den billigste varianten med vei mellom naust og bebyggelse. Alternativet var en bru eller mololiknende konstruksjon som etter denne representanten sin vurdering ville være dyrere og mer forringende for området.

I to saker kom de politiske blokk skillene tydelig fram. Første var veitrasé valget til terminalområdet. Her var den politiske forskjellen mellom posisjonen og opposisjonen tydelig. Posisjonen valgte en billig variant med utbedring av dagens vei rundt jernbanestasjonen. Høyre, Frp og Venstre ønsket en kulvert fra Snippen. Venstre ba om å få utredet om Kirkeveien kunne vurderes for tungtransport som et nytt og fjerde alternativ, men fikk intet støtte for dette. Neste sak var eiendomsskatt, og debatten fra formannskapet fortsatte inn i bystyresalen. Men posisjonen har ingen begrensing for offentlig forbruk og deres behov for kapital til alle sine prosjekt er uttømmelig, så mot Høyre, Venstre og Frp ble det vedtatt eiendomsskatt over hele kommunen.

Ellers var det jo mange saker på det 300 siders sakskartet, mange orienteringer, planer, reguleringsplaner, tertialrapporter, rapporter, skolestruktur sak og diverse retningslinjer — men få saker som skapte noe særlig debatt og forslagene var stort sett enstemmig uten om ovennevnte saker. Selv i saken om rådmannslønn var Rødt for første gang i perioden enig og innstillingen enstemmig vedtatt. Så harmonien var generelt stor i høstens bystyre og hammeren til ordføreren gikk hurtig mellom slagene. Det borgelige samarbeidet for neste periode fikk seg dog en utfordring, men jeg håper og tror politikken og ikke personstriden får seire – det skal i alle fall ikke stå på undertegnede for behovet for endring i posisjonen i Bodø bystyre er stor.

Terje Cruickshank
Bystyrerepresentant for Venstre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**