Det er forstemmende å høre leder av barnevernsvakta i Kristiansand Monica Brunner si at de beste arbeiderne med lengst erfaring forsvinner fra førstelinjetjenesten og ender opp i spesialistfunksjoner med høyere lønn.
Da må det tas grep! Barnevernsarbeid er først og fremst det som foregår i «fronten», i samspillet mellom det enkelte barn, barnets foresatte og den eller de offentlige ansatte som skal bidra til at livet kan bli bedre for de som strever. Da trenges det dyktighet og erfaring. For å sikre det, må det også gis anstendig lønn.
Det er krevende å arbeide i barnevernet. En opplever helt sikkert mye å glede seg over, men det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at mye kan være tungt. Det gjelder i samspillet medl barn og unge med tunge adferdsutfordringer og med deres foresatte. Det gjelder i forhold til gjentatt offentlig kritikk som en er avskåren fra å kommentere pga taushetsplikten. Og det gjelder ytre forventningspress om at barnevernet skal «ordne opp» når andre synes å ha gitt opp.
Da trenges det mennesker med både erfaring og personlig integritet, som er sterke nok til å se at jobben sammen med utsatte barn og unge er en av de viktigste oppgavene en kan ha i vårt samfunn.
I mitt arbeid som lærer, sosiallærer og nå elevombud, har jeg møtt mange dyktige folk, som har valgt å arbeide i barnevernet med et genuint ønske om å hjelpe de som trenger det mest. Våre ansatte i barnevernet fortjener anerkjennelse og respekt.
Dag Vige
Gruppeleder
Venstre