I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (2007-2008) — den såkalte språkmeldingen — ble tegnspråk anerkjent som offisielt språk, og det ble igangsatt et arbeid med en ny, allmenn språklov.
Avgjørende for utviklingen av tegnspråk
– Den nye statusen til tegnspråk medfører et stort behov for utdanning, forskning og faglig utvikling med hensyn til tegnspråk og tolking. Dette er faktisk helt avgjørende for utviklingen av tegnspråk som offisielt språk, sier Skei Grande, som var saksordfører når språkmeldingen ble behandlet i Stortinget.
Behov for flere tegnspråktolker
Skei Grande pekte innledningsvis på behovet for å sikre tilstrekkelig mange tegnspråktolker.
– Tall fra Tolkeutredningen 2008 viser at det er ca. 50 000 tolkeoppdrag som bestilles via NAV hvert år, mens ca. 7 500 av disse ikke dekkes. Etter det jeg vet er det også mange døve som lar være å bestille tolker fordi de "vet" at de ikke får. Det er ikke akseptabelt, påpeker Skei Grande.
– På papiret har man rett til tolk til jobb og studier, men det forblir bare på papiret for svært mange. Mangel på tolker er rett og slett et hinder for en stor gruppe menneskers samfunnsdeltakelse, sier Skei Grande, som er tilfreds med at statsråd Aasland gikk langt i å love flere studieplasser innenfor tolkeutdanningen.
Utvikling av tegnspråk som fag
– I tillegg er jeg bekymret for hva som skjer med faget tegnspråk. Etter hva jeg forstår er det ingen universiteter eller høyskoler som har spesielt ansvar for, eller fått midler til, forskning og utvikling knyttet til norsk tegnspråk. Det er viktig at man plasserer ansvaret for dette et sted, for eksempel ved en av våre høyere utdanningsinstitusjoner, sier Skei Grande.
– Når tegnspråk er et offisielt språk i Norge er det naturlig at vi i større grad også legger til rette for forskning på dette området, understreker Skei Grande.
Les referat fra debatten her.