Jeg trodde ærlig talt at debatten rundt den videregående skolen i Finnmark var lagt død for en stund, men akk hvor man kan ta feil.
Nå er denne debatten høyst aktuell igjen, ja det visstnok blitt et årevisst debattema.
Og nå kan man faktisk ende opp med bare tre videregående skoler i fylket.
Er det slik vi vil ha det?
Er det slik at vi skal sende våre unge, 15 — 16 åringer, land og strand rundt for å gi dem videregående opplæring?
Er det et tilfredsstillende tilbud?
Svaret må etter mitt skjønn bli: Nei, Nei og atter Nei!
Frafallet i den videregående skole har da også vært hett debattert, men ikke noe mer.
Ingen konkrete tiltak er kommet for dagen, om hvordan man skal få ned dette frafallet, som er særdeles høyt i Finnmark.
En ting er helt klart. Frafallet vil ikke bli redusert med færre skoler, heller tvert i mot.
Det viser seg faktisk at små videregående skoler har lavest frafall, og ikke store videregående sentere, som i verste fall faktisk kan bli en realitet.
Et eksempel på lavt frafall er Vardø vgs, som har et frafall som er av de laveste på landsbasis.
Det er nå på tide at fokus rettes mot dem den videregående opplæringen er ment for, nemmelig vår unge og håpefulle. Man må få på plass større fleksibilitet, som gir elevene mulighet til å fullføre sin 3-årige videregående utdanning så nært som mulig der de bor, og helst ved samme skole.
Færre skoler vil undergrave en slik fleksibilitet og et slikt tilbud, og kvaliteten i skoletilbudet vil bli dårligere.
Finnmark Fylkeskommune må la skolestrukturen ligge, og heller se på kvaliteten i den videregående skole. Det må da i den anledning være mulig å se på hva som er bra ved hver enkelt skole, og bruke det som basis for en skolepolitisk strategi for hele fylket.
Terje Soløy
VardøVenstre