Pedagognormen i norske barnehager (dvs. andel personale med førskolelærerutdanning) er i følge OECD lavere enn i våre naboland. I norske barnehager er normen at om lag en tredjedel av de ansatte skal ha relevant pedagogisk utdanning, mens pedagognormen i for eksempel Sverige er på 50 prosent og i Danmark er pedagognormen 60 prosent. På Island skal alle som jobber i barnehagen ha relevant pedagogisk utdannelse. Men selv med en skammelig lav pedagognorm klarer ikke norske barnehager å rekruttere mange nok førskolelærere.
Det mangler førskolelærere i barnehagene
I Dagsavisen 22. september sier Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at «Det er ganske oppsiktsvekkende at vi har klart å holde på andelen pedagoger med den voldsomme utviklingen vi har hatt». Dette er feil fra Kunnskapsministeren. Sannheten er at regjeringens strategi for rekruttering av førskolelærere har ikke ført frem. I en nylig reportasje på NRK.no kommer det frem at det mangler 1245 flere førskolelærere i norske barnehager enn da strategien ble lansert. Ved årsskiftet manglet det nesten 4000 førskolelærere i Norge, derav 960 i Oslo.
Dette er alvorlige tall og verst står det til i de østlige bydelene i Oslo. Det må være et overordnet mål å styrke innsatsen for rekruttering av kvalifiserte fagpersoner i barnehager og skoler for å kunne gi alle barn likeverdig opplæring. Det er i barnehagen at en bygger grunnmuren for sosial kompetanse og det videre språkarbeidet. Det krever kvalifisert personell, ikke kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter, bussing eller flytting av skolegrenser slik SV og Ap vil. Pedagogiske utfordringer kan kun kjempes med pedagogiske virkemidler og ikke med politisk overstyring.
Regjeringen tar ikke ansvar
At barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikke et oppbevaringssted bekymrer imidlertid ikke regjeringspartiet SV. I Aftenposten 15. mars 2009 sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbeth Rugtvedt (SV) at «Mange av de nye barnehagene er store, så det vil være andre pedagogiske ledere med godkjent utdanning som kan veilede dem som ikke har det. Derfor trenger det ikke være noe stort problem.» Dette er mer enn frekt. Kvaliteten i barnehagen undergraves og regjeringen skiver ansvaret over på en allerede presset yrkesgruppe.
Regjeringens svar på utfordringene i barnehagesektoren er et økt fokus på kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter. Venstre er kritisk til dette og mener at en slik kartlegging ikke fanger opp kriteriene for kvalitet i barnehagene.
Steffen Handal i Utdanningsforbundet og rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg, kritiserte nylig Aps forslag om språktesting av alle barnehagebarn. Handal påpeker at det i flere barnehager i Oslo ikke finnes nok personale med pedagogisk utdannelse som kan gjennomføre språktestingen og foreslår at det heller satses på andelen førskolelærere og pedagogisk kompetanse i barnehagene dersom man vil stimulere til bedre språk.
Venstre vil satse på barnehagene
Venstre vil arbeide for at alle barn skal få tilbud om barnehageplass. Samtidig mener Venstre at det er viktig at barnehageutbyggingen ikke skal gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet i barnehagene. Det er bekymringverdig at mange kommuner må ty til kreative løsninger for å oppnå målet om full barnehagedekning. Det bygges stort og barnehagene organiseres inn i større enheter med flere barn inn på avdeling enn før, samtidig som grunnbemanningen kuttes.
Venstre vil vektlegge en utvikling av kvaliteten i barnehagene, samt sikre tilstrekkelig mange kvalifiserte pedagoger. I det alternative statsbudsjettet for 2009 foreslo Venstre at det skulle bevilges 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsket Venstre å bevilge 10 mill. kroner til forskning og utviklingstiltak innenfor barnehagesektoren. Dette er i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning. Det er verdt å merke seg at Venstres forslag ble nedstemt av den rødgrønne regjeringen.
Integrering krever pedagogisk kompetanse
I Program for integrering som ble vedtatt på Oslo Venstres årsmøte 2010 vil Venstre «gi økt støtte til bydeler med høy andel minoritetsspråklige barn til økt pedagogtetthet og til rekruttering av fagpersoner med spesialpedagogisk kompetanse innenfor flerkulturell pedagogikk og til rekruttering av kvalifiserte førskolelærere generelt.» I en uttalelse fra det samme årsmøtet, Kompetanseløft i barnehagene, vil Venstre «øremerke midler til barnehager med særlige utfordringer i forhold til språkstimulering». Venstre vektlegger også språkkompetanse og vil tilby norskskolering til alle ansatte i barnehagene.
Venstres krav om kompetanse står i kontrast til fasitløsningene til SV og Ap. Aps og SVs utgangspunkt er at det først og fremst er barnas etnisitet som er «problemet» i de østlige bydelene. «Vi må få til bedre miks», sier Jan Bøhler (Ap), og foreslår endring av skolegrenser og opptaksgrenser for barnehagene i Groruddalen. Heikki Holmås (SV) vil ha bussing av elever fra øst til vest «der flere snakker flytende norsk». Budskapet er at alt løser seg om vi bare får til «bedre miks» i barnehagene og skolen. For å få til dette må barna flyttes bort fra sine nærmiljøer. Bøhler og Holmås vil flytte på problemene fremfor å ta tak i de pedagogiske utfordringene. Men er det virkelig slik at det er barnas etniske sammensetning som skal avgjøre om barnehagen eller skolen er god eller ikke?
Venstre mener at det skal finnes kunnskap og pedagogiske ressurser nok i norske barnehager for å kunne ta på seg utfordringene en står over for, uavhengig av etnisitet. En forutsetning for kvalitet i norske barnehager er først og fremst å øke antallet kvalifiserte førskolelære. Det betyr at pedagognormen må opp på samme nivå som i våre naboland.
Jon Julius Sandal
pedagogisk leder og leder i Grorud Venstre
Innlegget kan også leses på Lokalavisen Groruddalens hjemmeside, samt et redaksjonelt oppslag om samme sak.