Tilstandsrapport for grunnskolen

Jeg har tidligere, på vegne av Venstre, etterlyst skoledebatter gjennom året og ikke bare i forbindelse med budsjettet i desember. Nå er heldigvis Opplæringsloven endret slik at skoleier/kommunen plikter å utarbeide en rapport som gir en status for læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Dette er min 3. periode i kommunestyret — og kanskje den siste?…

Det har skjedd mye på disse 11 åra når det gjelder skole. Den største forskjellen vil jeg påstå kan oppsummeres i ett ord: åpenhet.

Det er nesten utenkelig at vi hadde fått en rapport som sier helt konkret sitat:
"Skoleier ser et tydelig behov for å styrke matematikkopplæringen". Eller enda mer overraskende og geldelig, sitat: "det bør arbeides spesifikt for å få bedre resultater hos de sterke elevene" sitat slutt. Men også åpenhet om de svake resultatene i skolen.

Det er dessverre slik at av elevene som går ut av grunnskolen i Norge, er det elevene i Hedmark som har lavest grunnskolepoeng — med 38,3 grunnskolepoeng.
Med store forskjeller mellom kommuner: Best i Engerdal med 43,1 og dårligst i Åsnes med 35,3
Stange har 39,6 — litt under midt på lista

Mer åpenhet om de store forskjellene mellom skoler i Stange når det gjelder læringsutbytte, jfr en interpellasjon fra 30.mai 08, som viste for store forskjeller mellom skoler i Stange — både mellom barneskoler og ungdomsskoler. Dette er veldig bra at det er blitt åpenhet rundt dette. For det jo slik at det å erkjenne problemet er en forutsetning for å gjøre noe med det.

Både den strategiske skoleplanen og tilstandsrapporten viser at kommunen nå vil bli bedre og virkelig har ambisjoner for våre skoler. Det fortjener rådmannen ros for. Men i gjennomføringen av våre høye ambisjoner, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med rektorer og lærere som hele ambisjonen står og faller med. Det står lite om den utfordringen i rapporten.

Lite om krav til rapportering til rådmannen som tar stadig mer av lærernes tid. Dette vet jeg mange lærere opplever som et problem og det er viktig at rådmannen sammen med rektorer, tillitsvalget og lærerne blir enige om hvordan rapporteringen kan gjøres uten å ta for mye tid og ressurser fra lærerne, men samtidig sørge for at vi som skoleeier får den informasjonen som er nødvendig for å utvikle gode skoler

Det er imidlertid grundig slått fast at det absolutt viktigste for å få en god skole er læreren. Og lærerens kompetanse. Det har tatt mange år og mange harde politiske tak for å få aksept for det. Jeg kunne her navngi en par partier på Venstresida, men skal la være med det for å slippe enda en debatt om det.

Det som antakeligvis er verdens største skoleundersøkelse, nemlig Hatties undersøkelse som ble publisert i 2009. Studien tar for seg over 80 millioner elever, ser på mer enn 50 tusen mindre studier. Det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Derimot er kvaliteten på læreren alfa omega, mener mannen bak studien, John Hattie ved Auckland University. Derfor blir videre- og etterutdanning av lærere helt sentralt som har vært et krav i Venstres alternative budsjett i flere år
Derfor er det gledelig at det nå endelig er blitt fart på videre-og etterutdanning. Det opplyses at lærere på barnetrinnet har tatt videreutdanning i engelsk.

Fra i høst vil det bli etterutdanningsprogram i matematikk hvor Stange har svake resultater slik som det går fram av saksopplysningene. Dette vil gradvis gi resultater og må følges opp i budsjettet. Stange kunne feks vedta egne kompetansekrav — har rådmannen vurdert det?

Venstre gikk i fjor til valg på at det bør innføres krav om minimum 60 studiepoeng for å kunne undervise i et fag på ungdomstrinnet. Jeg vil gjerne be rådmannen svare på det.

Konklusjon:

Stange kommune tar nå ansvar som skoleeier. Erkjenner at vi har en del ikke bare utfordringer, men det som før het problemer. Jobber nå systematisk for å få en bedre skole. Og rådmannen fortjener ros for det. Vår del av jobben, må være å sørge for at et politisk trøkk for en bedre skole. Og vise det også når det kommer til budsjettet. For noe av dette koster penger, men ikke alt.

Det å sørge for en organisering som ikke innebærer for mye rapportering slik at lærere primært kan få drive med det de skal: nemlig å undervise.

Erik Ringnes

Klikk her for å komme til forsiden

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**