Hedmark Venstre konstaterer med glede at det nå endelig ser ut til å være bred aksept for at vi skal ha bestander av ulv og bjørn i framtidas Hedmark. Med dette standpunktet er en viktig milepæl i rovdyrpolitikken nådd, og det vil antakelig bli enklere enn før å kunne enes om konkrete tiltak for å avbøte de negative konsekvensene av rovdyrenes tilstedeværelse. Særlig finner Hedmark Venstre grunn til å rose Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk for å ha tatt et langt steg i mer seriøs retning.
Likevel kan Hedmark Venstre ikke uten videre slutte seg til de vurderinger og konklusjoner som trekkes.
Hedmarksplattformen tar som et selvsagt utgangspunkt at Stortingsforliket i 2003/2004 om rovviltpolitikken har satt bestandsmålene for ulv og bjørn i Hedmark for høyt, og at målsettingen om å kombinere utmarksbeite med rovvilt ikke lar seg gjennomføre.
Hedmark Venstre mener at Norge skal ta et selvstendig ansvar for å sikre levedyktige bestander av ulv og bjørn. På grunn av den geografiske nærheten til Sverige — som har mye større bestander av disse dyra enn vi har i Norge — er det naturlig at tettheten av ulv og bjørn blir større i Hedmark enn i fylker som ligger lenger unna riksgrensa. Dette må vi i Hedmark lære oss å leve med på godt og vondt.
For å sikre levedyktige bestander må det genetiske utvalget være tilstrekkelig stort til at bestandene ikke blir preget av innavl og bestandene må være så store at de ikke kommer i faresonen på grunn av avskyting av dyr som gjør skade, ulovlig jakt og andre dødsårsaker. Det er derfor nødvendig å ha en tett dialog med rovdyrforskerne når bestandsmålene til enhver tid vurderes.
Hensynet til levedyktige bestander må ha større vekt enn de økonomiske tap grunneiere og lokalsamfunn eventuelt måtte lide, og Hedmark Venstre har liten tro på en bærekraftig utvikling av bestandene av ulv og bjørn hvis bestandsmålene reduseres i forhold til dagens nivå.
Hedmark Venstre er enig med Hedmarksplattformen i at erfaringene viser at det er vanskelig å forene utmarksbeite med rovvilt. Etter vår mening må ulv og bjørn — innenfor de bestandsmålene som aksepteres — i større grad enn nå få mulighet til å etablere seg i de områdene som er naturlig for dem. Hedmark Venstre ønsker derfor å revurdere de sonene som er vedtatt som akseptable for etablering av ulv.
I de områdene med tettest bestand av de store rovdyrene må det brukes mer offentlige midler både på forebyggende tiltak i form av rovdyrgjerder, gjeting etc., og i form av omstillingsstøtte til landbruket. I motsetning til Hedmarksplattformen ser ikke Hedmark Venstre det som noen ulempe at en del husdyrbrukere "legger om sin landbruksvirksomhet". Tvert i mot vil Hedmark Venstre at det gis økt støtte til omstilling i de mest rovdyrutsatte områdene. Målet må være at slike tiltak skal medføre en betydelig reduksjon i tap av husdyr. Belastningene slik de er nå, både for de som driver husdyrhold og ut fra hensynet til dyrevelferd, er ikke akseptable.
Hedmark Venstre er ikke enig i innføring av nødvergerett for hund, men vil mene at hundehold generelt og i forbindelse med jakt må tilpasses de rammebetingelser man har i områder der ulv og bjørn har naturlig tilhold. En innføring av nødvergerett vil kunne gjøre det vanskeligere å nå de bestandsmålene som settes, og vil kunne føre til en rekke tvilstilfeller med påfølgende straffesaker for domstolene som samfunnet ikke vil være tjent med.
Hedmark Venstre er enig i at beslutninger skal tas så nær som mulig de som berøres mest, og ønsker derfor at forvaltningen av ulv og bjørn i større grad skal skje lokalt. Lisensjakt skal kunne finne sted i den utstrekning det er forsvarlig ut fra hensynet til bestandene. De nasjonale målene i rovdyrpolitikken må likevel ligge i bunnen for en slik lokal forvaltning, og Hedmark Venstre ønsker at Direktoratet for naturforvaltning (DN) også i framtida skal ha et hovedansvar for at de nasjonale målene nås.
Hedmark Venstre slutter seg til Hedmarksplattformens ønske om at samfunnet i økende grad gjør en innsats for å sikre levebetingelsene for "et betydelig antall av antatt truende og sårbare arter" i tillegg til de fire store rovdyrene. Det er viktig å komme snarest mulig i gang med å kartlegge og verne leveområdene til alle truede og sårbare arter, også de som er beitebetingede.
Hedmark Venstre håper på bred oppslutning i kampen for å sikre naturmangfoldet i fylket vårt for framtida.
Sjur Skjævesland